Allmennlege Knut Eirik Eliassen ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), Universitetet i Oslo, skal forsvare sin avhandling, Tick-borne Lyme borreliosis – incidence, antibiotic treatment and subjective health complaints of erythema migrans patients in Norwegian general practice, tirsdag 5. desember. (Bildet er fra ASP)
Hovedveileder: Professor Morten Lindbæk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
Den mest alminnelige flåttbårne infeksjonen i Norge er Lyme borreliose (LB). En lokal hudinfeksjon er vanligst og gir hudutslettet erythema migrans (EM).
The incidence study: Her kartla en forskergruppe konsultasjoner for flåttbitt og EM hos fastleger og legevakter i de fire norske fylkene med høyest forekomst av borreliose og fant de en forekomst på 448 EM/100.000 innbyggere per år. Ved å bruke forholdstallet mellom EM og innmeldt LB i studiefylkene beregnet de en forekomst for hele landet på 148 EM/100.000 innbyggere per år. Dette utgjør nærmere 7.000 EM-konsultasjoner hos lege hvert år i Norge. Artikkelen finnes her
The treatment study: Her sammenlignet forskere tre ulike antibiotikabehandlinger ved EM hos norske fastleger i en randomisert, kontrollert studie. 80 fastleger deltok. Gjennom tre sesonger ble 188 pasienter rekruttert til studien. Utslettene hadde lik varighet i de tre behandlingsgruppene. Etter 13 dager var 50 % av utslettene borte, etter 28 dager var 75 % av utslettene borte. De fulgte alle pasientene i ett år etter behandlingen for å se om noen utviklet mer alvorlige former for borreliose. Ingen gjorde det. Derfor kan de fortsatt anbefale penicillin som førstevalgsbehandling til pasienter med EM. Artikkelen er sendt inn til publisering.
The subjective health complaint study: I denne studien ønsket Eliassen et al. å se på om EM kunne føre til langvarige helseplager og eventuelt nedsatt funksjonsevne. Alle pasienter inkludert i behandlingsstudien fikk et omfattende spørreskjema om funksjonsevne og om hvor mye de var plaget av til sammen 32 ulike symptomer. Ett år etter endt behandling stilte forskerne de samme pasientene de samme spørsmålene på nytt. Antallet rapporterte symptomer pasientene hadde vært plaget med de siste 30 dagene, økte fra 5,4 ved diagnosetidspunktet til 6,2 ett år etter behandlingen. De som meldte en større symptombyrde hadde ikke dårligere funksjon. Den symptombyrden disse pasientene opplevde, kunne sammenlignes med symptombyrden som rapporteres i generelle befolkningsundersøkelser, eller blant pasienter som går til fastlegen sin for andre plager enn EM. Artikkelen finnes her.
NSDMs Program for forskning og fautvikling (Programmet) har gitt økonomisk støtte til arbeidet. Vi gratulerer og ønsker lykke til!
