Det er et mål at mennesker med langtkommet uhelbredelig sykdom skal ha mulighet til å tilbringe den siste tiden av livet hjemme. Dette betyr at god lindrende behandling må kunne tilbys der folk bor. Lindrende behandling er tverrfaglig og krever godt samarbeid innen og mellom alle nivåer.

I Nasjonale retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen anbefales det at
fastlegen har en sentral rolle i lindrende behandling av hjemmeboende pasienter, i nært samarbeid med andre faggrupper i kommune og sykehus.
Mange fastleger er også sykehjemsleger. Sykehjem er en viktig arena for lindrende behandling og terminal omsorg.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over i hvor stor grad fastlegene deltar i lindrende behandling, men en gjennomgang av artikler om temaet kan tyde på at det er en utfordring å få integrert fastlegene i dette arbeidet.
Jeg ønsker å kartlegge fastlegenes og sykehjemslegenes erfaringer med lindrende behandling hjemme hos pasienten og i sykehjem, og på hvilken måte fastlegene deltar i denne behandlingen. Jeg vil se på om det er forskjeller i fastlegenes deltakelse avhengig av avstand til sykehus, og hvordan fastlegene vurderer samarbeidet med andre aktører.