Da Primærhelsemeldingen kom våren 2015, ble det klart at regjeringen vil inkludere sykepleiere i fastlegeordningen ved at det etableres primærhelseteam på legekontorene. Et pilotprosjekt er beskrevet, og 17 ulike kommuner meldte at de ønsket å være pilotkommuner. Av disse er 8 kommuner og 3 bydeler plukket ut.

Allmennlegeforeningen har imidlertid sagt at de ønsker å utsette dette prosjektet da de mener at en styrking av fastlegeordningen krever andre og raskere tiltak. Sykepleieforeningen er positive til oppstart nå da de mener det er viktig for pasientene og statsråd Bent Høie har sagt at man får til to ting på en gang.

Institutt for helse og samfunn, UiO, konsulentselskapet Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har fått oppgaven med å evaluere pilotprosjektet.

Evalueringsprosjektet er planlagt å gå i perioden 2018 – 2021, ledet av UiO. Konsortiet vil benytte et bredt spekter av metoder og data for å evaluere effektene. NSDM, ved forskningsleder Birgit Abelsen og seniorforsker Margrete Gaski, vil gjøre mesteparten av intervjuer med pasienter og pårørende i pilotkommunene samt nøkkelpersonell her og stå for analysen av disse.

Fra prosjektbeskrivelsen: Formålet med primærhelseteam er å bedre tilgjengeligheten i primærhelsetjenesten, skape større bredde i tilbudet, bedre opplæringen og oppfølgingen av brukere med kronisk sykdom og brukere med store og sammensatte behov, samt å skape mer sammenhengene og koordinerte tjenester.

To kjennetegn ved primærhelseteamene fremheves som svært viktige for å nå målene – små enheter og samlokalisering som gir nærhet mellom dem som arbeider i teamet.

Formålet med evalueringen er å måle effektene av pilotprosjektet som skal prøve ut en ny organisering og alternativ finansiering i primærhelsetjenesten.

Figur laget av Oslo Economics. Evalueringen har to hovedoppgaver; den skal omfatte målinger og vurderinger av effekter og helhetlig samfunnsøkonomisk analyse basert på effektene.

De neste avsnittene beskriver organisering, arbeidsformer og finansiering av forsøksordningen med primærhelseteam.

Organisering

Primærhelseteamet er et tverrfaglig team sammensatt av fastleger og en eller flere sykepleiere og helsesekretær som jobber kontinuerlig sammen mot felles mål. Et vellykket team er tenkt å effektivisere organisasjonen, gi rask tilgang på bredde- og dybdekompetanse og skape en samhandlende fremfor hierarkisk arbeidsform. I praksis blir legesenteret organisert etter en teammodell, der teamet utgjøres av den enkelte fastlege, sykepleier og helsesekretær. Hver fastlege har en individuell fastlegeavtale og er i tillegg daglig leder for en eller flere sykepleiere i tillegg til helsesekretærer som de fleste praksiser allerede har.

Arbeidsformer

Primærhelseteamene forventes å benytte seg av flere nye arbeidsformer utover tradisjonelle konsultasjoner. Eksempler på aktuelle arbeidsformer er (fysisk og digital) kommunikasjon, tilgjengelighet, øyeblikkelig hjelp, tidlig innsats ved identifisering av personer med særlig risiko, oppfølgingstilbud til innbyggere som er svake etterspørrere, individuell plan og behandlingsplaner ved behov, årskontroll, hjemmebesøk og gruppetilbud.

Et annet forsøk skal prøve ut medisinsk avstandsoppfølging knyttet bl. a. til pilot for primærhelseteam. Denne utprøvingen kan kobles sammen med primærhelseteamforsøket ved at en kommune deltar i begge prosjektene.

Som daglig leder, vil fastleger ha ansvar både for styringssystem i henhold til gjeldende forskrifter, og fag- og personalledelse. Daglig leder skal sikre gode administrative rutiner og ivareta fagutviklingsbehov. Det stilles krav til at legene som deltar i forsøksordningen er spesialister i allmennmedisin, ev. under spesialisering.

I tillegg vil fastlegene ha behov for særskilt opplæring og kompetanse om ledelse av tverrfaglig teamarbeid. Rutiner for samarbeid og intern kommunikasjon sikres gjennom faste møtetidspunkter og deling av relevant informasjon gjennom IKT og ved behov. Sykepleierne bør ha bred generalistkompetanse, og det vil være behov for kompetanse i å gjennomføre systematiske kartlegginger av helsetilstand, funksjon og egenomsorgsevne i tillegg til kliniske vurderinger. Det vil vurderes i hvilken grad helsesekretærer, som allerede ofte har god kunnskap om organisering og drift av fastlegepraksiser, bør tilbys opplæring i å ivareta flere administrative oppgaver knyttet til drift og ledelse av praksisen.

Digitale verktøy skal understøtte arbeidet til primærhelseteamene. Blant behovene som er registrert for å forbedre arbeidsprosessene i primærhelseteamet er flere knyttet til journalsystemet, herunder merking i journal og lokal tilrettelegging av journalsystemene. Flere av de digitale løsningene, elektronisk pasientjournal og digital dialog, vil tas i bruk av sykepleier og/eller helsesekretær i primærhelseteamet på linje med andre legekontorer.

Finansiering

Det skal prøves ut to alternative modeller for finansiering av primærhelseteamene; honorarmodell og driftstilskuddsmodell. Hver enkelt praksis som inngår i forsøksordningen, skal benytte én av de to modellene. Mens honorarmodellen tar utgangspunkt i dagens finansieringsmodell for fastlegeordningen, skiller driftstilskuddsordningen seg fra denne ved at finansieringen er mer avhengig av egenskaper ved listepasientene og mindre avhengig av tjenestene som ytes.

Forsøket gir behov for endringer i regelverket som finansierer kommunale fastlegetjenester. Forslag til endringer ble sendt ut på høring fra HOD 1. desember, med høringsfrist 1. februar 2018.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—gjennomforing-av-forsok-med-primarhelseteam/id2580609/

Evaluering av effekter

Den største delen av oppdraget består av å måle effektene gjennom pilotperioden.Oppdragsgiver legger spesiell vekt på å måle effektene på pasienter/brukere med kronisk sykdom og de med store og sammensatte behov, som brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet, brukere som i medisinen omtales som «skrøpelige eldre», brukere med utviklingshemninger og funksjonsnedsettelser samt svake etterspørrere.

I konkurranse­dokumentet er det skissert ni effektområder. Effektområdene kan grupperes i fire nivåer, slik som figuren over også viser:

  • Effekter på individnivå: Pasient/bruker, pårørende og befolkning
  • Effekter for tilbydere av helsetjenester: Kommunal fastlegetjeneste, øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten
  • Effekter på andre virksomheter: Statlig og kommunal forvaltning samt privat sektor
  • Effekter på samfunnsnivå: Samfunnsverdier/goder

Resultater vil rapporteres i årlige rapporter samt i en sluttrapport. I forbindelse med de årlige rapportene planlegges det arrangeres et seminar.