Du er her: Nyheter » 2017 » April » Samhandling om utskrivningsklare pasienter

Kontaktinformasjon / For contact

E-mail adress: helen.brandstorp@uit.no, cellphone 99152115

Advisor Frank Remman: +47-77645512

Click for more contact data             

Mailing adress:

Nasjonalt senter for distriktsmedisin, 

Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš

ISM; Helsefak; UiT

N-9037 Tromsø

 

Hopp over tips en venn - Hovedinnhold - Topp

Tips en venn

Send

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Søk »

Følg oss på

 

     

 

 

Til toppen av siden

2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | Januar - Februar - Mars - April

Samhandling om utskrivningsklare pasienter

20.04.2017

20.04.17: I vår nye forskningsrapport er den overordnede problemstillingen hvilke endringer skjer og har skjedd i Helse Nord-området etter innføring av Samhandlingsreformen. Etter et initiativ fra Helse Nord RHF har vi sett nøyere på samhandlingen rundt utskrivningsklare pasienter og på hvordan samhandlingsavvik håndteres.

Essensen i samhandlingen om utskrivningsklare pasienter er den daglige dialogen mellom ansatte i helseforetak og i kommunene. Elektroniske meldinger er et sentralt verktøy. En rammebetingelse for samhandling er forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Materiale

For det første har vi studert fastlegenes medvirkning og samhandling rundt utskrivningsklare pasienter. Utgangspunktet er hvordan fastlegene ser dette med egne øyne, supplert med hjemmetjenestens og tildelingsledernes perspektiver.

For det andre har vi utforsket hvordan disse ulike aktørene forholder seg til samhandlingsavvik og hvordan de på ulike måter håndterer avvikene.

Metode

Vi har benyttet en kombinasjon av datainnsamlingsmetoder med vekt på kvalitative data. Først er det gjennomført fire innledende intervjuer med samhandlingsledere i helseforetakene i Nord-Norge om samhandlingen mellom foretak og kommuner og om håndteringen av samhandlingsavvik. Videre har vi intervjuet til sammen 24 respondenter fra sju kommuner i Nord-Norge. I kommunene har vi intervjuet tre grupper informanter: fastleger, leder for hjemmebasert omsorg, og leder av tildelingskontor/samhandlingskoordinator (i store kommuner med over 15 000 innbyggere) eller pleie- og omsorgsleder (i mindre kommuner).

Intervjumaterialet er supplert med kvantitative data, først og fremst om omfanget av samhandlingsavvik.

Noen resultater: Fastlegene og pleie- og omsorgstjenesten var opptatt av ulike sider ved samhandlingen om utskrivningsklare pasienter. Mens fastlegenes interesse var fokusert om den medisinske oppfølgingen, var pleie- og omsorgstjenesten opptatt av at de trenger (bedre) funksjonsbeskrivelser fra sykehusene om de utskrivningsklare pasientene, for å kunne planlegge og tilrettelegge for pasienten i eget hjem. 

Med utgangspunkt i organisasjonsteori og begreper om integrering, antok vi at endret medvirkning fra fastlegens side i samhandlingen rundt utskrivningsklare pasienter ville gi seg utslag i noen observerbare endringer knyttet til for eksempel deling av ressurser, tidsbruk på samhandling, formaliseringsgrad i relasjoner, varighet og stabilitet i relasjonene, grad av autonomi, avhengighet mellom tjenestene, helhetstenkning og anerkjennelse av at man må arbeide sammen. 

Fastlegene synes generelt ikke å være mer på banen etter Samhandlingsreformen, og sykehuslegene og hjemmetjenesten legger mye av premissene for samhandlingen rundt utskrivningsklare pasienter. 

Les mer i rapporten eller sammendraget under for utfyllende om resultater.

Når samhandlingen svikter: Innspill til forbedringer

På bakgrunn av denne studien har vi formulert tre innspill til forbedringer, for å oppnå bedre samhandling om utskrivningsklare pasienter.  Siden denne studien omfatter intervjuer med fastleger og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i kommuner, er forbedringsinnspillene rettet fra kommunen og mot spesialisthelsetjenesten, og ikke omvendt.

For å forbedre fastlegens oppfølging av utskrivningsklare pasienter:

Sykehusene må sende epikrise til fastlegen samtidig som pasienten skrives ut, eller ta kontakt med fastlegen i de tilfeller man vet at epikrisen er forsinket men hvor det er nødvendig at fastlegen raskt får informasjon.

For å forbedre samhandlingen mellom sykehus og kommuner:

Sykehusene må møte egne turnuslegers opplærings- og veiledningsbehov når det gjelder epikriseskriving.


Andre måter å løse sviktende samhandling på enn et system hvor håndteringen utsettes og flyttes bort fra der svikten har skjedd bør vurderes. Håndteringen bør flyttes nærmere der svikten har skjedd, både i tid og rom.

 

Forskningsprosjektet er ledet av seniorforsker Margrete Gaski og gjort i samarbeid med forskningsleder Birgit Abelsen, samt hjelp av PhD-student Martin Bruusgaard Harbitz.

Sammendrag av rapporten

Hele rapporten

 

 

 

Norsk English

Topp

Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Institutt for samfunnsmedisin, 9037 Tromsø. Telefon: +47 776 45 512 | Siteman CMS