Kort prosjektbeskrivelse - Innledning
Fagfeltet anvendt samfunnsmedisin har hatt rekrutteringsvansker utover 90 tallet. Vi vet lite om de forhold som kan være avgjørende for at leger velger å arbeide i primærhelsetjenesten og spesielt med samfunnsmedisin.

Hva som har skjedd med samfunnsmedisinsk arbeid i kommunene etter 1894 vet vi lite om. I tillegg ti lsynkende rekruttering til samfunnsmedisinske stillinger utover på 90 tallet synes fagefeltet å preges av resignasjon og mismot. En resignasjon som anekdotisk antas å bunne blant annet i usikkerhet om arbeidsoppgaver og roller, mangel på kommunikasjon med beslutningstakere og en manglende etterspørsel av den kompetanse samfunnsmedisinere skulle forventes å ha. Dersom fagfeltet skal styrkes er det en forutsetning at en har kunnskap om status og hvordan nye reformer, som blant annet innføring av fastlegeordningen påvirke arbeidsoppgaver.
--
Oppsumert så er prosjektet "Søkelys på samfunnsmedin - Samfunnsmedisinsk hverdag innen et av de to satsningsområdene for anvendt samfunnsmedisin ved dette fakultetet. Prosjektet har som mål å gi svar på status for anvendt samfunnsmedisin i kommunene og hvilke konsekvenser reformer som fastlegeordningen får for fagområdet. Svarene som undersøkelsen vil gi, er nødvendige premisser for det videre arbeid med å styrke fagområdet i kommunene.

Levert og godkjent PhD-grad (2008):

ISM skriftserie nr 97  

Local Public Health Physicians in Norway from 1994 to 2002.

Workload, work content, and interaction.
A story of everyday life in primary health care.
 

Betty Pettersen og Roar Johnsen

Evaluering av kommunal samfunnsmedisinsk legetjeneste, offentlig legearbeid og de forebyggende oppgaver i Fastlegeordninger.

”Anbefalinger
Fastlegereformens innflytelse på utviklingen av kommunal samfunnsmedisin må oppfattes som utilsiktete effekter, men må vurderes i forhold til eventuelle justeringer i reformopplegget. ikke minst i forhold til øvrig helsepolitikk, hvor forebygging fremstår som viktige satsingsområder, blir det viktig å se på hvordan man i kommunene kan påvirke den posisjon forebyggingsaktiviteter og -tjenester har.
Alle aktivitetene vi har evaluert krever samarbeid mellom fag, administrasjon og politikk, Det er da nødvendig med både tverrfaglig kompetanse og kapasitet, og etterspørsel og aktiv bruk av resultatene av aktivitetene. Ansvaret for bedre kapasitet, kompetanse og kvalitet i folkehelsearbeidet bør ligge på både statlig, faglig og kommunalt nivå. Strukturelle endringer kan være nødvendige, kanskje spesielt for mindre kommuner, Bade utdanningsmessige satsinger, økonomiske incentiver for å endre lønnsforskjellene mellom de ulike kommunale helseoppgavene, kommunesamarbeid eller - sammenslåing, skifte i ansvarsforhold og endrede samarbeidsmønstre mellom aktorer på lokal arena vurderes sum viktige av politikere, administratorer og samfunnsmedisinere. Alle kommunale aktorer hadde økende tro på utdanningsprogrammer, bedret faglig nettverk omkring samfunnsmedisin og offentlige legetjenester. Interkommunale ordninger var også ansett som positive, mens færre mente at intern omorganisering i kommunen kunne være av betydning for fagfeltet.”

Resten av sammendraget kan leses her.

Evalueringen er publisert i ISM skriftserie nr 78, Tromsø 2005