I en fersk rapport setter NSDM søkelyset på organiseringen av legers spesialistutdanning i allmennmedisin i større bykommuner. For de store bykommunene som har en legetjeneste med mange og ulike typer leger, har de nye institusjonelle rammene rundt spesialistutdanningen i allmennmedisin gitt betydelig merarbeid.
Rapporten belyser blant annet hvordan spesialistutdanningsløpet i allmennmedisin oppleves og håndteres i praksis av kommunale helseledere og ALIS, samt hvordan spesialistutdanningselementene settes sammen og gir ulike utdanningsløp for ulike typer leger. Rapporten bygger empirisk på kvalitative intervju med kommunale helseledere og ALIS i Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen, Stavanger, Fredrikstad og Levanger.
Savner ressurser til oppfølging av utdanningsansvaret
Kommunal helseledere savnet stabsressurser til oppfølging av kommunens utdanningsansvar. De etterlyser bedre standard avtalemaler og samarbeid om felles rutiner. Balansen mellom nasjonale føringer og lokal frihet til å forme tilrettelegging og rammebetingelser for ALIS, har ikke vært god. Nasjonale styringssignaler og opprettelsen av regionale ALIS-kontor kom sent, i forhold til når spesialistforskriften ble gjort gjeldende.
Det ble sett på som spesielt krevende å skape et strukturert og helhetlig utdanningsløp for vikarleger, som ofte oppholder seg i kort tid i hver kommune/bydel. Økt oppmerksomheten mot vikarleger, henger sammen med de økte rekrutteringsutfordringene i fastlegetjenesten. God tilrettelegging for spesialisering i allmennmedisin ses som en faktor som kan gjøre kommuner mer attraktive som arbeidssted for unge leger.
Positivt med tilskudd til ALIS-avtale
Kommunene har søkt tilskudd til ALIS-avtale fra Helsedirektoratet i relativt stort monn. Når det gjelder forvaltning av tilskuddet til selvstendig næringsdrivende ALIS, tyder våre funn på at bykommunene legger opp til en refusjonsmodell hvor ALIS kan søke om refusjon av påløpte utdanningskostnader. Forvaltningen av en slik modell vil kreve administrasjon både for kommunen og for ALIS. Erfaringene som kom fram i intervjuene, tyder på at næringsdrivende ALIS er fornøyd med innretningen på ALIS-avtalene som synes å gi dekning for påløpte utdanningsutgifter. Fra kommunale helseledere ble det tatt til orde for at det må etableres en lik praksis som synliggjør at ALIS-tilskudd som går direkte til ALIS, kun utbetales for å dekke dokumenterte påløpte utdanningskostnader, men det forekom også et eksempel på at tilskuddet «bakes inn i» en pakke i form av økt basistilskudd som skal dekke utdanningsutgifter.
Økt kommunalt engasjement i fastlegedrift
Kommunalt ansatte fastleger som tidligere var en sjeldenhet i bykommuner, er blitt mer vanlig. Våre funn viser at kommunale fastlegestillinger dels er å finne i nyetablerte kommunale fastlegekontor og dels etableres som enkeltstående stillinger i privat eide fastlegekontor. Intensjonen med sistnevnte type stilling, er at fastlegene skal fortsette som selvstendig næringsdrivende etter at spesialiseringen i allmennmedisin er oppnådd. Det løftes imidlertid fram som en tydelig utfordring, å få til gode nok avtaler mellom kommune, fastlegekontor og fastleger som sikrer at intensjonen om overgang til næringsdrift etterleves i praksis.
Utfordrende arbeids- og lønnsforhold
Intervju med ALIS som ikke er fastleger, tyder på at de i stor grad vegrer deg for å gjennomføre åpen, uselektert allmennpraksis i fastlegevikariat hvor de må være selvstendig næringsdrivende. Uforutsigbare og til dels urimelige lønnsavtaler ble omtalt både av kommunalt ansatte ALIS og av ALIS med introduksjonsavtale. Det synes å være en utfordring at kommunalt ansatte ALIS som jobber i helsestasjon og sykehjem, ikke opplever at det er noen logisk sammenheng mellom lønnsnivå og kompetanse. Leger uten LIS1 har gjerne samme lønn som ALIS med LIS1 og flere års erfaring fra sykehusjobb. Det synes å mangle en lønnsstige som skiller på kompetansenivå. Dette gir grobunn for misnøye blant ALIS som kan og bør unngås.
Ønske om nasjonale anbefalinger og maler
Flere av kommunene i vårt materiale prøver ut ulike ordninger for å tilrettelegge for helhet og forutsigbarhet i spesialiseringsløpet i allmennmedisin. Disse ordningene beskrives av våre informanter som krevende nybrottsarbeid, der det kunne vært nyttig med nasjonale anbefalinger og maler.
Les hele rapporten her: NSDM-rapport_2022_ALIS i bykommuner
