Nykreert ph.d Magnus Hjortdahl helt til høyre, sammen med vitenskapelig kommité og disputsleder: fra venstre: førtsteamanuesis Trond Iversen, førsteamanuensis Birgit Abelsen (begge UiT), professor Erika Frischknecht Christensen (Univ i Aalborg), professor Per Stensland (UiB).
Allmennlege i spesialisering, Magnus Hjortdahl disputerte igår for graden ph.d ved UiT Norges arktiske universitet, campus Alta. Tittelen på avhandlingen er i norsk oversettelse Norske fastlegers bidrag og deltagelse i akuttmedisin.
Helt fra Magnus var student i hjembyen Oslo har han jobbet ekstra med legevakt og ambulansemedisin. Allmennlegens rolle som han møtte som turnuslege i Alta, var imidlertid langt unna den han kjente fra hovedstaden, og et forskningsprosjekt vokste frem sammen med tidligere veileder professor Torben Wisborg.
Formelle veiledere ble etterhvert hans mentor som fastlege i Alta, professor Peder Halvorsen (UiT), førsteamanuensis Erik Zakariassen med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen og professor i medisinsk antropologi Mette Bech Risør ved UiT. Magnus Hjortdahl har bl.a. også jobbet i Lyngen kommune og har bakgrunn fra forsvaret.
Avhandlingen bygger på gruppeintervjuer med både ambulansepersonell og fastleger, samt en landsdekkende spørreundersøkelse blant fastleger. Artiklene finnes her.
Funn:
- Allmennlegen spiller en viktig rolle i akuttmedisin på forskjellige arenaer
- Allmennlegens bidrag er, i følge deltagerne i studiene, diagnostiske ferdigheter og klinisk beslutningstaking
- Å jobbe ved legevakter som gjennomfører tverrfaglig teamtrening, er sterkt assosiert med selvrapportert deltagelse i akuttmedisin.
Hjortdahls vurderinger om hvordan kan avhandlingen påvirke organisering av akuttmedisinske tjenester i Norge:
- Erkjenne at allmennleger bidrar med noe annet en ambulansetjenesten og at begge tjenestene er avgjørende for å kunne gi gode lokale akuttmedisinske tjenester
- Det bør legges til rette for, og følges opp, at alle legevakter og ambulansestasjoner får gjennomført regelmessige, tverrfaglige treninger i akuttmedisin.
Internasjonale løsninger i tjenesten
Som oppgitt emne snakket Magnus Hjortdahl om internasjonale erfaringer og forskning på hvordan man kan bygge akuttmedisinske tjenester for distriktene.
Hjortdahl åpnet med å slå fast at det bor et betydelig antall mennesker i de mest desentrale kommunene i Norge (ca 1 million). Organiseringsformer i storby vil ikke nødvendigvis passe godt her. Omlag halvparten av verdens befolkning bor i distrikt. Felles er lange avstander g dermed reisetid til spesialisert helsehjelp, en befolkning med høyere sykelighet grunnet lavere sosiodemografiske klasser her, klimautfordringer mht. transport, risiko for skader pga. arbeid i primærnæringer, industri og utfordringer med hensyn til å rekruttere og beholde helsepersonell.
Å bygge en grunnmur
Vi må begynne med de menneskene som er der tjenestene skal ytes.
Den generelle befolkningen bør lære seg forebygging og god helsefremmende adferd, og de må lære førstehjelp og kanskje ha tilgang på utstyr (som hjertestarter mm), integrert og i samspill med lokael ressurser ellers.
Lokalt helsepersonell må rekrutteres og stabiliseres, og selve utdanningsinstitusjonene er sentrale for å få personell fra distriktene til å utdanne seg og så dra tilbake. Lokal tverrfaglig trening må til, samt adekvat utstyr.
Helsepersonell kan trenes til å jobbe på nye måter og med nytt type utstyr – som ultralyd og andre pasientnære undersøkelser. Videokonferanse med annet helsepersonell kan gi støtte.
Ekstern støtte som luftambulansetjenester er videre nødvendig.
Bildet under viser de viktigste grunnenen for hvorfor denne grunnmuren av ordninger for tidskritiske hendelser er viktig.
