Kommunene strekker seg for å holde på sine allmennleger i spesialisering (ALIS) – som synes daglig supervisjon, gruppeveiledning og levelig arbeidsbyrde er viktig for å bli.

Den andre rapporten fra NSDM om utdanningsstillinger i ALIS-Vest bygger, som den første, på intervjuer med ALIS og helseledere i deltagerkommunene. I tillegg trekker vi inn annen relevant kunnskap knyttet til ALIS-Vest-kommuner som også var med i EU-prosjektet Recruit & Retain – Making it Work. Og vi inkluderer innspill til nasjonale prosesser vedrørende spesialistutdanning, rekruttering og stabilisering, ut fra dialogen disse er i med ALIS-Vest.

Vi har ikke intervjuet de erfarne fastlegene som jobber sammen med ALIS og heller ikke helsesekretærer. I kommende intervjurunde ønsker å vi inkludere deres perspektiv, i tillegg til en analyse av økonomien i ordningen.

SAMMENDRAG: Funn 

SUPERVISJON OG VEILEDNINGSGRUPPEN: Disse to elementene – støtte i det daglige og et støttende nettverk – omtales også i andre intervjurunde som det helt sentrale i prosjektet for legenes trivsel på jobben. I kombinasjon med en overkommelig arbeidsmengde.

Det er et krav for deltagelse i prosjektet at ALIS har fastlegekolleger på kontoret. Kommunene ser ut til å strekke seg for å få dette tilfredsstillende til.

LØNN OG ARBEIDSMENGDE. Dette fastsettes lokalt. Ettersom ALIS har ordinær ansettelse i kommunene, er det mulig å forhandle og/eller legge til rette lokalt for lønnsnivå, lengde på pasientlisten, antall timer med andre offentlige oppgaver med mer. Mens helseledere fortalte at de prøvde å tilpasse arbeidsmengden til den enkelte ALIS’ kapasitet, kom det frem at ALIS anså de kommunale oppgavene som en selvfølgelig og ønsket del av arbeidet og spesialiseringen. Lønn var ikke et tema helselederne var opptatt av i oppfølgingsintervjuene, mens blant ALIS var det en økende misnøye med lønna hos de som opplevde at de hadde stor arbeidsbyrde og lav lønn sammenlignet med andre ALIS.

NÆRINGSDRIFT PÅ SIKT. Da de fleste utdanningsstillingene er i private legekontor, får ALIS se hva det vil si å drive næringsdrift og sammenligne sosiale ordninger, inntekt og selvbestemt fritid med kolleger i næringsdrift. Flere ALIS sier de tror de vil bli næringsdrivende på sikt.

LEGEVAKT ER OK. Legevakt ble ansett av ALIS å være en del av jobben, noe de satte pris på. Vi har ikke fått frem noen uttalt «vaktvegring» hos de vi intervjuet.

ET STØTTENDE NETTVERK der ALIS, veiledere og helseledere i flere kommuner er noe nytt som ALIS-Vest har etablert. Dette støttende nettverket mellom kommuner har også fått økende oppmerksomhet nasjonalt gjennom arbeidet med innføring av nye krav til spesialistutdanning for allmennleger våren 2019, der dette kunne trenges.

Rekruttering og kontinuitet

Rekruttering til fastlegeordningen er en stor utfordring nasjonalt, men fastlønnede ALIS stillinger rekrutterer: hele 25 søkte på den tredje ALIS stillingen i Bergen kommune da den ble utlyst august 2018. De fleste var kvalifiserte. Det var derimot ikke søkere til utlyste vanlige fastlegeavtaler. I januar 2019 måtte Bergen kommune for første gang leie inn en vikarlege fra et byrå, ifølge ansvarlig for fastlegeordningen der.
Det er viktig for pasientene at fastlegestillingene ikke fylles av vikarer, men stabile leger da kontinuitet til en behandler er gunstig for sykelighet, dødelighet i tillegg til at det gir færre sykehusinnleggelser og mer. Det er også viktig med stabilitet for de som jobber sammen med legene. Et godt fagmiljø regnes som avgjørende for stabilitet i tjenestene.
Utdanningsstillingene i ALIS-Vest ser så langt ut til å gi både kommunene og legene gode rammer for å rekruttere og beholde nye fastleger. Det ALIS ser ut til å søke er en blanding av frihet, mestring, fellesskap og trygghet i jobben.

Om prosjektet

Gjennom ALIS-Vest ble det i 2017 opprettet 14 utdanningsstillinger i allmennpraksis, fordelt over 10 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. I løpet av 2018 fikk Kvam kommune også en allmennlege i spesialisering (ALIS), Bergen kommune fikk en tredje stilling, mens en stilling står ubesatt. Prosjektet har på tampen av 2018 fått økt sin bevilgning for å inkludere kommuner i Rogaland og Møre og Romsdal, det samarbeider med sitt nye «søsterprosjekt» i Nord-Norge og det opprettes ALIS-ordninger også andre steder.

Forskere med både innenfra- og utenfra-perspektiv

For å undersøke ALIS-Vest fra ulike perspektiv har anlagt et forskerperspektiv tett på og et perspektiv fra distanse for å bidra til en best mulig forståelse for prosessene i kommunene og i selve prosjektet. Ved å bygge på kombinasjonen av en forsker med allmennlegebakgrunn og god kjennskap til prosjektet og en medisinsk antropolog, uten slik bakgrunn eller posisjon, håper vi å kunne få til analyser med dybde som identifiserer fenomen som enten ikke er enkelt å se hvis forskerne er helt eksterne og uten god forkunnskap – eller ikke blir avdekket når man er for tett på.
Vi søker også å sette prosjektet inn i en nasjonal sammenheng og bidra med å dele kunnskap underveis slik at vi får et vellykket prosjekt samtidig som at nyttig og troverdig kunnskap utvikles til bruk i prosjektet og andre steder (se vedlegg 1 for mer om formativ følgeforskning).

I 2019 vil fire NSDM-forskere med ulike fagbakgrunner jobbe med prosjektet. Å få frem erfaringene til andre samarbiedspartnere, teamarbeid og økonomi vil være nye tema, i tillegg til det overordnede på rekruttering og stabilisering sette fra ALIS og deres heleselederes ståsted.

Hele rapporten: Del 2. Utdanningsstillinger i allmennmedisin- ALIS-VEST. Fokus på stabilisering

Første rapport fra NSDM (april 2018) finner du her

 

Helen Brandstorp og Tone Seppola-Edvardsen legger frem funn på Kick-off for ALIS-Nord, 16. januar 2019