Med utgangspunkt i seks lokale prosjekt i ulike kommuner, er digital hjemmeoppfølging prøvd ut i en randomisert kontrollert studie. Målgruppen for utprøvingen var personer med kroniske sykdommer, med middels til høy risiko for forverring av sin helsetilstand og tilhørende økt behov for helse- og omsorgstjenester. Det er Helsedirektoratet som står bak utprøvingen som er evaluert av en forskergruppe fra Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Hva er digital hjemmeoppfølging?
Brukere som mottar digital hjemmeoppfølging, utfører selv avtalte målinger (av eksempelvis blodtrykk, vekt, O2-metning), og svarer på spørsmål om sin helsetilstand via et nettbrett eller lignende i tråd med en individuell oppfølgingsplan. Resultatene overføres automatisk fra målesensorene til nettbrettet, slik at brukeren kan se dem og følge med på egne resultater over tid. Resultatene overføres også til en oppfølgingstjeneste, som tar kontakt med brukeren dersom de gjennomførte målingene er utenfor brukerens normalverdier. Personell i oppfølgingstjenesten gir brukeren medisinskfaglig støtte og veiledning, og hjelper brukeren å vurdere når helsetilstanden tilsier at de bør ta kontakt med sin fastlege eller legevakt.
Tilfeldig om brukere i målgruppen fikk digital hjemmeoppfølging eller vanlig oppfølging
Som del av utprøvingen, ble det gjennomført en randomisert studie hvor deltakere ble inkludert i studien etter et gitt sett kriterier og deretter fordelt tilfeldig til en gruppe som mottok digital hjemmeoppfølging, og en kontrollgruppe som ble fulgt opp på vanlig måte av helsetjenesten.
Digital hjemmeoppfølging bremser forverring i helse og livskvalitet
Tolv måneder etter inklusjon, var det en signifikant forskjellig utvikling både i egenvurdert helse og livskvalitet blant deltakerne som mottok digital hjemmeoppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen. Deltakerne i kontrollgruppen vurderte sin helse og livskvalitet som dårligere, mens de som mottok digital hjemmeoppfølging vurderte at både helsen og livskvaliteten var omtrent den samme som da de ble inkludert i studien. Funnene tolkes som at digital hjemmeoppfølging bidrar til å bremse forverring i helsetilstand og livskvalitet. Tolv måneder etter inklusjon var det også lavere dødelighet blant deltakerne som mottok digital hjemmeoppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen.
Bedre kontroll over egen helsesituasjon og økt forståelse av kroppens signaler
Tolv måneder etter inklusjon var deltakerne som mottok digital hjemmeoppfølging, mer fornøyd med oppfølgingen av egen helse, enn deltakerne i kontrollgruppen. Analyser viste videre at deltakerne som mottok digital hjemmeoppfølging, opplevde bedre kontroll over egen helsesituasjon og bedre forståelse av kroppens signaler og symptomer, enn deltakerne i kontrollgruppen.
Endringer i helsetjenestebruk
Tilhørende analyser av registerdata på deltakernes bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester 12 måneder etter inklusjon, viste at digital hjemmeoppfølging reduserte andelen som mottok helsetjenester i hjemmet og andelen som mottok praktisk bistand i hjemmet, i tillegg var det samlet sett en reduksjon i helsetjenester i hjemmet for de brukerne som hadde det ved inklusjon. Blant deltakerne som mottok digital hjemmeoppfølging var det en økning i antall tverrfaglige møter for deres fastlege som i hovedsak skyldtes inklusjonen i studien og en økning i antall konsultasjoner med fastlegen.
En tjeneste i utvikling
Utprøvingen viste at digital hjemmeoppfølging fortsatt er en tjeneste i utvikling og at det er behov for mer kunnskap om hvordan gevinster for brukere og helsetjenesten kan realiseres. På tvers av prosjektene var det enighet om at brukere ikke bør tilbys digital hjemmeoppfølging basert på diagnose, men heller basert på motivasjon og et større behovsbilde. En felles erfaring i flere av de lokale prosjektene, var at digital hjemmeoppfølging kan gjøre at andre tjenester unngås, utsettes eller reduseres. En egenbehandlingsplan er en viktig pilar i digital hjemmeoppfølging som gir oppfølgingstjenesten et verktøy for å hjelpe brukeren, i tillegg til at det gir brukeren veiledning til selvhjelp. Utprøvingen har ikke resultert i noen enhetlig oppfatning om hvordan digital hjemmeoppfølging best kan organiseres. Det var heller ikke en målsetting med utprøvingen. Hva som er hensiktsmessig organisering, vil trolig variere på tvers av kommuner, og avhenge av kommunens folketall, avstander i kommunen, organiseringen av øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste og rammer for interkommunale samarbeid. Flere av prosjektene har erfart at det har vært vanskelig å få til god samhandling med andre aktører i helsetjenesten, men at samhandlingen har blitt bedre i løpet av utprøvingen. De har også opplevd at det har manglet gode muligheter for digital informasjonsdeling.
Fastlegers involvering
I alle de lokale prosjektene har fastleger vært involvert gjennom hele prosjektperioden. Fastleger har vært involvert i tjenesteutviklingen og blant annet bidratt til utarbeidelse av tjenesteforløp og rammer for samhandling, samt bidratt til forankring av utprøvingen hos andre fastleger. Fastleger har også hatt en rolle knyttet til inkludering og oppfølging av brukere, og prosjektene har vært tydelige på at det har vært verdifullt at fastlegene foreslår brukere som kan ha nytte av tjenesten. På tvers av prosjektene er det enighet om at det i en driftsituasjon ikke bør være opp til fastlegen å godkjenne brukere for inklusjon, men at det er viktig at fastlegen er involvert i å utarbeide egenbehandlingsplan og svarer på henvendelser om brukere fra oppfølgingstjenesten.
Samfunnsøkonomisk lønnsom under gitte forutsetninger
Samlet sett viser analysen at kostnaden ved å tilby digital hjemmeoppfølging overstiger verdien av bedret helserelatert livskvalitet og endret ressursbruk i helsetjenesten. Samtidig bidrar tjenesten til at brukerne får økt mestring og forståelse for egen sykdom, og derigjennom til økt trygghet og fornøydhet med oppfølgingen av egen helse. Dette er virkninger som ikke enkelt kan prissettes. Den samfunnsøkonomiske analysen konkluderer med er at summen av prissatt og ikke-prissatt nytte ved digital hjemmeoppfølging trolig vil overstige kostnadene ved å tilby tjenesten, forutsatt at kostnadene holdes nede og tjenesten tilbys de som har størst behov.
Du kan lese sammendrag og hele sluttrapporten fra evalueringen her:
Sammendrag Sluttrapport Digital hjemmeoppfølging
————————————————————–
De lokale prosjektene ble gjennomført i kommunene Stad, Bodø, Larvik, Oslo (i bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen), Ullensaker (i samarbeid med Gjerdrum) og Kristiansand (i samarbeid med flere kommuner i Agder).
