Margrete Gaski døde 25. mai 2022, bare 56 år gammel. Hennes forskning og kunnskapsutvikling om helsetjenester, spesielt i distrikt, er omfattende, og har hatt stor betydning. Vi som har vært så heldige å få jobbe sammen med Margrete, har blitt kjent med henne som en svært dyktig, arbeidsom og grundig forsker, med klare tanker om hva hun mente var viktig. Hun hadde en egen evne til å skape jordnære, distriktsrelevante forskningsprosjekter som bidro direkte inn i utviklingen av helsetjeneste- og utdanningsutformingen. Det var utdanning, rekruttering og stabilisering av helsepersonell i distrikt som var hennes hovedtema, men hun forsket også på organisering, kvalitet, ledelse og samhandling i helsetjenesten. Hun var opptatt av at forskningen skulle være forankret i praksis og gi noe tilbake. Derfor var de fleste av hennes publikasjoner på norsk. For oss i NSDM har hun vært en nær, entusiastisk og god kollega og venn som har hatt stor betydning for utviklingen av senteret. Vi vil savne henne dypt.
Margrete vokste opp i Tana, og via videregående skole i Vadsø gikk veien til studier statsvitenskap i Tromsø.
Hun har jobbet som forsker siden 1994, i Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Finnmarksforskning, Norut og NSDM (siden 2014). Hun disputerte for doktorgrad i helsevitenskap i januar 2012. Doktorgraden hadde sitt utgangspunkt i utviklingen av en særegen helsepolitikk for samer som er bygd på antakelser om at språk- og kulturforskjeller mellom helsepersonell og samiske pasienter fører til et underforbruk av helsetjenester og en dårligere helsetjeneste. Margrete analyserte forbruket av sykehustjenester, og avviste at det er et underforbruk av helsetjenester blant samer generelt. Hun forsket også på samisk kvote på medisinutdanningen som skal resultere i flere samiske leger i samiske kommuner. Margrete gjennomførte en sporingsstudie som del av sitt doktorgradsarbeid som ga grunn til å stille spørsmål ved om samisk kvote er et egnet virkemiddel i dag. Hun viste også med utgangspunkt i litteratur fra blant annet USA, Australia og Canada, at effekter av slike kvoteordninger sjelden undersøkes. Med doktoravhandlinga brakte Margrete modig fram resultat som gikk på tvers av det mange tror og mener om disse temaene.
Et av de store spørsmålene Margrete har ønsket å finne svar på, er om vi i Norge utdanner det helsepersonellet som by og land trenger. Hun har vært opptatt av å få fram hvordan utdanningssystemet kan brukes for å sikre helsepersonell til distrikt. Hun har blant annet forsket på hvor det blir av medisinere utdannet ved UiT, og sykepleiere utdannet ved alle sykepleierutdanningene i Nord-Norge over en 15 års periode. Hun var særlig opptatt av å vise hvilke effekter fleksibel utdanning (herunder desentralisert utdanning) har for lokale helsetjenester. I dette kunnskapsfeltet har hun vært opptatt av å bidra til at det utvikles og brukes presise begrep som kan sikre en fornuftig dataregistrering i utdanningsinstitusjonene, som i neste omgang kan brukes til å forske og få fram ny kunnskap og sammenliknbare resultater. Her hadde hun mye ugjort.
De siste årene har Margrete bidratt med ny kunnskap om spesialistutdanningen i allmennmedisin og hvordan den kan bidra til å rekruttere og stabilisere fastleger i distriktskommuner. Hun har i den forbindelse blant annet ledet følgeforskningen av ALIS-Vest.
Margrete var også en dyktig og pedagogisk veileder. Hun har vært hovedveileder for doktorgradsprosjektet til Martin Harbitz. Dette er et arbeid og en fersk forsker som Margrete har vært med å forme helt fra starten. Martin leverte inn avhandlingen sin bare 14 dager før Margrete døde. Avhandlingen er et viktig pionerarbeid om pasientsikkerhet på legekontor i distrikt. Det får blant annet fram hvordan både pasienter og hjelpepersonellet på legekontorene utvikler strategier for å redusere risikoen for uheldige og skadelige hendelser som i stor grad skyldes mangel på kontinuitet, på grunn av omfattende vikarlegebruk.
For oss i NSDM har Margrete vært en nær, klok, entusiastisk og god kollega og venn som har hatt stor betydning for utviklingen av senteret. På jobb var hun fokusert og engasjert. Noen ganger fikk vi glimt av livet utenom jobb, i Bardu med mannen Fred Arne og barna Anna og Isak. Hennes driv og engasjement i trening og konkurranser på ski og orientering dro mange med seg. Som trener, bidro hun til utvikling av tallrike skiløpere i Alta og Bardu.
Våre tanker går til Fred Arne, Anna, Isak, bonus-sønn Fredrik Sebastian, mamma Margit og hele familien.
