Hvordan ser fastlegetjenesten i Nord-Norge ut i kommuner og i regioner i Nord-Norge med hensyn til bemanning, organisering, driftsformer og avstandsutfordringer? I en ny rapport fra NSDM har vi forsøkt å tegne et bilde av dette. Videre har vi oppsummert krav og forventninger som nye leger har til fastlegejobben.  Med bakgrunn i denne beskrivelsen har vi pekt på utfordringer som fastlegetjenesten i Nord-Norge står ovenfor. Helse Nord RHF har initiert kartleggingen.

Høy turnover, men korte lister og legetjenester mer integrert i kommunen hele døgnet

I Norge er hele 24 prosent av fastlegene 60 år eller eldre. Et hovedpunkt i resultatene er at i Nord-Norge er det ikke «forgubbing» men turnover blant yngre leger som er den store utfordringen. Et knippe andre resultater er:

  • Det har i perioden 2010-2017 blitt relativt sett flere fastlegelister å fordele befolkningen på både i Nord-Norge og også i landet som helhet.
  • Gjennomsnittlig fastlegelistelengde i Nord-Norge (834 per oktober 2017) var knapt 300 lavere enn landsgjennomsnittet.
  • Gjennomsnittlig listelengden varierte mellom regionene; lengst i Tromsø- (1 042) og Bodøregionen (999).
  • Mens den mediane lengden på en fastlegeavtale i Nord-Norge var 3,8 år, var den på landsbasis 5,9 år.  Varigheten av fastlegeavtaler varierte med kommunenes sentralitet.
  • 48 prosent av fastlegene i Nord-Norge var spesialister i allmennmedisin (57 prosent på landsbasis). Forskjellen i spesialistandel mellom kvinner og menn var større i Nord-Norge enn på landsbasis. Andelen kvinnelige spesialister i allmennmedisin i Nord-Norge var 37 prosent (50 prosent på landsbasis) og kun 22 prosent i de minst sentrale kommunene.
  • 81 prosent av de nordnorske fastlegelistene var per oktober 2017 betjent med fastlegen som var innehaver av listen.
  • I Nord-Norge, som i landet forøvrig, er privat næringsdrift etter hovedmodellen den mest vanlige driftsformen, tett fulgt av privat næringsdrift med kommunal leieavtale for lokaler, utstyr og/eller hjelpepersonell.
  • Legeårsverk per 10 000 innbyggere til annet allmennlegearbeid steg fra 2,7 årsverk i 2002 til 3,3 årsverk i 2016 i de nordnorske kommunene.
  • Per juni 2016 var det 52 legevakter i Nord-Norge, og 63 prosent var kommunale (landsbasis: 45 prosent). 79 prosent av nordnorske fastleger deltok i legevaktordningen per 1.1.2017 (64 prosent på landsbasis).

Nøkkelen til å redusere rekrutteringsbehovet er å øke stabiliteten.

Til slutt i rapporten er det skissert mulige tiltak som kan danne grunnlag for en videre diskusjon av hvordan stabiliteten i fastlegetjenesten i Nord-Norge kan bli bedre. Tiltakene gjelder alternativ organisering, spesialisering, mer effektiv koordinering med spesialisthelsetjenesten, lokalisering av utdanning, og det å ta utgangspunkt i helheten i fastlegearbeidet og ikke bare listelengden når arbeidsbelastningen og stillingsinnholdet vurderes.

Bak rapporten er seniorforsker Margrete Gaski (til høyre) og forskningsleder Birgit Abelsen

Sammendrag av rapporten Fastlegetjenesten i Nord-Norge

Rapport om Fastlegetjenesten i Nord-Norge