Den fjerde statusrapporten om PHT-forsøket handler blant annet om hvordan forsøket har påvirket arbeidshverdagen og arbeidsmåtene på fastlegekontorene som prøver ut PHT. Videre er samarbeidet mellom PHT og kommunehelsetjenesten viet oppmerksomhet. Rapporten inneholder også en samfunnsøkonomisk analyse.
PHT-forsøket prøver ut teamorganisering. PHT ledes av fastleger og inkluderer ellers sykepleiere og helsesekretærer. Forsøket prøver i tillegg ut to alternative finansieringsmodeller – honorarmodellen som prøves ut ved tolv fastlegekontor og driftstilskuddsmodellen som prøves ut ved fem fastlegekontor. I honorarmodellen finansieres fastlegene som før, mens sykepleierne dels finansieres med et rammetilskudd og dels med egne sykepleiertakster. Driftstilskuddsmodellen erstatter finansieringsmodellen for fastlegeordningen med en ny modell som består av et driftstilskudd per liste og egenbetaling fra listeinnbyggere.
Opplever å jobbe som team
En spørreundersøkelse tyder på at flertallet blant personellet ved legekontorene i forsøket, opplevde å jobbe som et team. De fleste fastleger og sykepleiere opplevde at samarbeidet mellom dem fungerer godt. Fastlegene trivdes stort sett med teamlederrollen. Over halvparten av helsesekretærene oppga at deres rolle ved legekontoret har endret seg med PHT. Mange oppga at de opplevde å ha en liten rolle i PHT-arbeidet og ønsket å bidra i større grad. Majoriteten av de spurte opplevde at PHT har bidratt til å styrke det sosiale og faglige fellesskapet på legekontoret. Selv om fastlegene ikke opplevde redusert arbeidsmengde som følge av PHT, opplevde de å ha mer tid til kvalitetsarbeid. Videre oppga både fastleger og sykepleiere at samarbeidet mellom dem i stor eller svært stor grad har bidratt til bedre oppfølging av enkeltpasienter. Over halvparten av de spurte mente at PHT i stor eller svært stor grad gitt positive effekter, blant annet bedre opplæring og oppfølging av enkeltpasienter, bedre helse og mestring blant enkeltpasienter og økt tilgjengelighet til tjenesten.
En mer proaktiv arbeidsform med PHT
Funn fra en intervjuundersøkelse blant personell ved legekontorene i forsøket avdekket at systematiske gjennomganger og søk blant listeinnbyggere basert på bestemte kriterier, er en viktig konkret endring til en mer proaktiv arbeidsform som har fulgt med forsøket. Proaktivitet ses på som et bredt begrep som inkluderer primær- og sekundærforebygging, samt oppsøkende virksomhet. Fastlegene opplevde sekundærforebygging overfor listeinnbyggere med etablert sykdom som uproblematisk og viktig, mens de var noe mer skeptisk innstilt til primærforebygging. Dette handlet dels om manglende finansiering for dette arbeidet og dels om at det må foregå, og trolig kan drives mer effektivt, andre steder enn på legekontoret. To problematiske sider ved oppsøkende virksomhet ble trukket fram; inntrengingen i andres liv og det å skulle ta betalt for tjenester som folk i utgangspunktet ikke har bedt om.
Utprøvingen av PHT i folkerike kommuner hemmes av forsøkdesignet
En intervjuundersøkelse tyder på at PHT så langt, har hatt mest betydning for hjemmetjenesten. Samarbeidet med hjemmetjenesten er mest utviklet og formalisert, mens det fortsatt synes å være i planleggingsfasen mot tjenester for psykisk helse og rus. Ett annet funn, er at i de folkerike kommunene hemmes utprøvingen av PHT, av at mange legekontor ikke er inkludert i forsøket. Her er det bare mellom ett og tre, av mange legekontor, som er inkludert. PHT-forsøket har med andre ord ikke et design som gjør det mulig å fullt ut prøve ut hvordan PHT vil fungere i samspill med andre tjenester i folkerike kommuner. I de mindre folkerike kommunene er PHT mer merkbart og strukturerende for samarbeidet med tjenestene utenfor legekontoret. Kommunene har gjerne bare ett legekontor og godt sammenvevde tjenester fra før. Her innlemmes PHT i etablerte samarbeidsstrukturer og gjør ifølge informantene allerede gode tjenester enda bedre.
En bedre fastlegetjeneste med PHT
Informantene snakket på ulikt vis om at PHT gjør fastlegetjenesten bedre og bidrar til å jevne ut uheldig variasjon i tilgangen til fastleger. PHT-sykepleiere fungerer som et bindeledd, som gir raskere tilgang til fastlegen enn før og som en faglig autoritet. Informanter fra hjemmetjenesten opplevde at PHT-sykepleieren fungerer som en tilgjengelig og nyttig sykepleierfaglig kompetent sparringpartner og støttespiller. PHT-sykepleieren fungerer videre som fastlegens og fastlegekontorets utstrakte arm når de drar på hjemmebesøk til pasienter, og gjør prosedyrer og vurderinger hjemme som pasienten normalt må komme til legekontoret for. Det at pasientene kan få denne typen oppfølging hjemme, oppleves avlastende både for hjemmetjenesten og tjenester for psykisk helse og rus. Noen informanter hadde imidlertid opplevd at PHT-sykepleieren har blitt et ekstra ledd som må forseres for å nå legen. Informantene i de kommunale tjenestene hadde i hovedsak en oppfatning om at de og PHT-sykepleier i liten grad gjør overlappende arbeid. De hadde i liten grad opplevd grensedragningsproblematikk.
Konsekvenser av PHT for pasienter i målgruppene
Ved legekontor som prøver ut honorarmodellen, hadde 14 prosent av listeinnbyggerne hatt kontakt med PHT-sykepleier som har utløst en sykepleiertakst, minst en gang. Tilsvarende tall for legekontor som prøver ut driftstilskuddsmodellen, var 11 prosent. For de sentrale målgruppene i forsøket, var det signifikante endringer i helsetjenestebruk blant listeinnbyggerne ved legekontor i PHT-forsøket, sammenliknet med listeinnbyggere ved kontrollkontor. For pasienter med diabetes type 2), har det eksempelvis vært en tilnærmet dobling i antall årskontroller ved legekontorene som prøver ut honorarmodellen, sammenlignet med kontrollkontor. For pasienter med kols har det vært en økning i spirometrier ved legekontor med honorarmodellen. For skrøpelige eldre og multisyke har det vært en betydelig økning i antallet hjemmebesøk ved legekontorene med honorarmodellen. Det har også vært en betydelig økning ved enkelte legekontor som prøver ut driftstilskuddsmodellen, men stor variasjon mellom legekontorene gjør at økningen samlet sett ikke blir statistisk signifikant. Effekten av PHT på bruk av legevakt og spesialisthelsetjenester varierer mellom finansieringsmodellene og målgruppene uten noe klart mønster.
Kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt
Basert på det samlede informasjonsgrunnlaget fra evalueringen av forsøket, konkluderer den samfunnsøkonomiske analysen med at PHT bidrar til en rekke gevinster for samfunnet. PHT har særlig positiv virkning på kvaliteten i oppfølgingen av pasienter i målgruppene, som gir utslag i bedre livskvalitet og helse. Gitt merkostnaden av PHT og anslag for verdien av gode leveår, ligger helsegevinsten som PHT minst må bidra til for å veie opp for merkostnadene, innenfor hva man med rimelighet kan forvente dersom man sammenligner PHT med lignende tiltak beskrevet i litteraturen. PHT kan trolig bidra til å realisere helsegevinster som, sammen med øvrige gevinster, veier opp for kostnadene av tiltaket, og at det derfor kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre PHT på legekontor. En viktig forutsetning er at legekontoret arbeider med å utvikle teamarbeidet og involverer PHT-sykepleier og helsesekretær på en god måte i arbeidet, slik at den tverrfaglige tilnærmingen kommer både pasientene og medarbeiderne ved legekontoret til gode.
Du kan lese sammedrag og hele rapporten her:
Sammendrag PHT-evaluering statusrapport IV
Evaluering PHT Sluttrapport 2018-2021
………………………………
PHT-forsøket startet 1. april 2018 og varer ut mars 2023. PHT prøves ut på 17 legekontor i 9 kommuner. Målet er å finne ut om PHT gir et bedre tilbud til listeinnbyggere enn dagens fastlegeordning. PHT inkluderer fastleger, sykepleiere og helsesekretærer. Forsøket tilfører finansiering for sykepleierressurser til fastlegekontor i størrelsesforholdet: 3 fastleger:1 sykepleier. PHT-forsøket blir evaluert av et konsortium som består av Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Nasjonalt senter for distriktsmedisin og Oslo Economics. Evalueringen er et oppdrag fra Helsedirektoratet.
