En fersk studie som forskere ved NSDM har initiert, viser at fleksible sykepleierutdanninger virker slik vi tror. De bidrar i større grad enn de ordinære heltids studieprogrammene til å utdanne sykepleiere som jobber i distrikt over tid.
Studien inkluderer 3 124 sykepleiere som fullførte sykepleierutdanning ved UiT i perioden 2003–2015. Blant disse var det 2 433 som hadde gjennomført ordinære heltids studieprogram i Hammerfest, Tromsø, Harstad eller Narvik, og 689 som hadde blitt sykepleier gjennom et fleksibelt studieprogram i Kirkenes, Hammerfest, Lakselv, Karasjok, Alta, Nordreisa, Tromsø, Finnsnes eller Harstad. Fleksible studieprogram kan innebære desentraliserte studiesentre, samlingsbasert undervisning, deltidsprogresjon og praksis i eller nær studentenes hjemkommune. Studien er basert på registerdata og analyserer sykepleiernes karriereløp i en 10-årsperiode etter uteksaminering.

Bildet er tatt av Tommy Skum Hansen
Ulike karriereløp – i all hovedsak i nord
I studien defineres distrikt som kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (de minst sentrale kommunene), mens urbane områder defineres som kommuner i sentralitetsklasse 1-4. Studien identifiserte tre ulike karriereløp:
- sykepleiere som arbeidet i urbane områder i Nord-Norge
- sykepleiere som arbeidet i distrikt i Nord-Norge
- sykepleiere som arbeidet i urbane områder i Sør-Norge
Et sentralt funn er at hele 83 prosent av de med ordinær heltidsutdanning og 91 prosent av de med fleksibel utdannede valgte et karriereløp i Nord-Norge. Resultatene viser imidlertid tydelige forskjeller mellom sykepleiere som hadde gjennomført fleksible studieprogram, og sykepleiere som hadde fulgt ordinære heltidsprogram. Blant sykepleierne som hadde fullført et fleksibelt utdanningsprogram, valgte 52 prosent et karriereforløp der de hovedsakelig arbeidet i distrikt i Nord-Norge. Tilsvarende gjaldt dette 18 prosent av sykepleierne som hadde gjennomført ordinær heltidsutdanning. Et karriereløp i urbane områder i Nord-Norge, var mest vanlig blant de sykepleierne som hadde gjennomført ordinær heltidsutdanning. Hele 65 prosent av dem hadde et slikt karriereløp, mens tilsvarende gjaldt 39 prosent av de med fleksibel utdanning. Andelen som valgte et karriereløp hovedsakelig i urbane områder i Sør-Norge, var høyest blant sykepleierne utdannet på ordinær heltidsutdanning (17 prosent), sammenlignet med de med fleksibel utdanning (9 prosent).
Geografisk bakgrunn har betydning
Studien viser også at studentenes geografiske bakgrunn har betydning. Sykepleiere med bakgrunn fra Nord-Norge, noe flertallet har på grunn av den nordnorske opptakskvoten ved UiT, hadde større sannsynlighet for å følge et karriereforløp i nord, mens sykepleiere med bakgrunn fra distrikt oftere arbeidet i distrikt. Denne sammenhengen var særlig sterk blant sykepleiere som hadde tatt en fleksibel utdanning.
Utdanningsløp tilpasset regionens behov
Resultatene understreker UiTs betydning som regional utdanningsinstitusjon og som leverandør av helsepersonell til landsdelen. Ved UiT har fleksible sykepleierutdanninger vært et tilbudt siden begynnelsen av 1990-tallet. Utdanningene er etablert for å møte behovene i en region med store geografiske avstander, spredt bosetting og vedvarende utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell.
Metodisk solid og relevant studie
Styrker ved studien er at det bygger på et solid datamateriale hvor sykepleiere er fulgt over tid, i stedet for å undersøke arbeidsstedet på ett enkelt tidspunkt, som til nå har vært vanlig i denne typen studier. Forskerne har brukt sekvensanalyse og klusteranalyse for å kunne studere både stabilitet og endringer i sykepleiernes karrierer, blant annet når de begynte å arbeide i distrikt, hvor lenge de ble værende, og om de flyttet mellom nord og sør. Studien viser at fleksible utdanningsmodeller er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde sykepleiere i distrikt. Studien har ikke undersøkt hvilke enkeltelementer i de fleksible utdanningene som har størst betydning. Funnene er relevante både for videre utvikling av sykepleierutdanningene ved UiT og for andre regioner, både nasjonalt og internasjonalt, som har utfordringer med å sikre helsepersonell til i distriktsområder.
Les artikkelen i BMC Medical Education: Educating nurses for rural healthcare: register-based sequence analyses modelling career paths of nurses from full-time and flexible study programmes | BMC Medical Education | Springer Nature Link
Forsker Maria Hella Lindberg og professor Birgit Abelsen ved NSDM er førsteforfattere og har gjennomført studien sammen med dosent Bente Norbye, universitetslektor Nina Johnsen og førsteamanuensis Ingrid Petrikke Olsen. Alle tilsatt ved UiT og tilknyttet campus i Tromsø, Alta og Hammerfest. Studien er en del av prosjektet Utvikling og forvaltning av humankapital i nord: longitudinelle studier av mobilitet og yrkeskarrierer blant kandidater fra UiT Norges arktiske universitet | UiT.



