Det er ikke nok å forklare delene. Noen må forstå helheten.
”Hva er du egentlig ekspert på?” spør folk. Jeg er spesialist i allmennmedisin og forstår spørsmålet. Ekspert på det allmenne? Vi trenger generalistene mer enn noen gang. Hodepine betyr nesten aldri hjerneblødning. Magesmerter betyr sjelden kreft. Prikking i en arm betyr helt unntaksvis multippel sklerose. I et samfunn der medisinsk kunnskap fragmenteres og spesialiseres, deretter gjøres tilgjengelig i løsrevne og ofte uforståelige biter og brokker, øker behovet for noen som kan se helheten og skille viktig fra uviktig, farlig fra ufarlig. I det samme samfunnet er markedskreftene sluppet løs og legevirksomhet som nettopp spekulerer i å selge løsrevne og uforståelige biter og brokker som varer over disk blitt legitimt.
Austad Diagnostikk har klinikker i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Førde og Ulsteinvik. De reklamerer for ”Helsesjekk med ultralyd” – uten henvisning. For 2390 kroner kan friske mennesker få sjekket ”alle regioner”: bryst, tarm, prostata, testikler, urinblære, eggstokker, lymfebaner, hovedpulsåre, bukspyttkjertel, blodårer på hals, skjoldbruskkjertel, lever og galleblære.
Undersøkelsen er ”uten bivirkninger”. Tja. Sannsynligvis får du vite at du har cyster i ett eller flere organer. De er vanlige, men ikke alle liker å tenke på dem. Mange vil få beskjed om at legen har sett ”noe” som bør følges opp ”for sikkerhets skyld” – altså tid, penger og angst medgått til noe som aldri får konsekvenser likevel. Hos noen ytterst få vil det påvises sykdom som var ukjent på forhånd. En del uheldige vil få beskjed om at de har noe skummelt som senere viser seg å være falsk alarm. De aller uheldigste slapper av etter å ha fått høre at ”alt ser bra ut”, men viser seg senere å ha hatt kreft på undersøkelsestidspunktet. Slik er den statistiske virkeligheten. Austads konsept strider mot alt vi vet om screening og forebyggende helseundersøkelser.
For 1290 kroner kan du få hjemmelegene.no hjem til deg i Oslo, Tønsberg eller Tromsø. Legen er ikke fast ansatt, har ingen medarbeidere, har hele praksisen sin i en koffert og får betalt per oppdrag. ”Hjemmelegene kan stort sett hjelpe deg med det du ellers besøker legen for, alt fra feber og infeksjoner til smerter og plager i kropp og bein. Vi kan blant annet sy og lime sår, undersøke øyeskader, bandasjere, legge urinkateter, måle CRP (senkning eller infeksjonstall), undersøke urin, påvise streptokokker og kyssesyke, måle blodtrykk, lytte på hjerte og lunger og mye mer” fremgår det av hjemmesiden. ”Hjemmelegen” er ikke en person du kan henvende deg til i forkant eller etterkant av besøket, men en løsarbeider på helsemarkedet, frikoblet fra det offentlige helsevesenet. Han eller hun kjenner ikke forhistorien din, tilbyr ingen oppfølging og har ikke forutsetning for å ta ansvar i etterkant av besøket. Hjemmelegenes praksis og filosofi er på kollisjonskurs med alt vi kan og vet om god medisin.
Digital selvdiagnostikk med mobiltelefonen eller hjemmeduppeditter og testing i apotek er en vekstnæring. Det er lett å skaffe seg testresultater og diagnoser. Da IBMs digitale flaggskip innen medisin, legeroboten doctor Watson, måtte erkjenne at den ikke kunne erstatte de virkelige legene, sa en av ingeniørene bak prosjektet at “IBM Watsons kunstige intelligens er imponerende. Men det er som å ha fine sko uten å beherske kunsten å gå.”
Det er forskjell på forklaringer – reduksjonisme – og forståelse – holisme. I medisinen trenger vi begge, og nøkkelen til å forstå forklaringene er fortolkning. Det gode allmennleger er særlige spesialister på er fortolkning. Norge har verdens mest solide, offentlige medisinske førstelinjetjeneste med historiske røtter i vår 400 år gamle distriktslegeordning. Det store flertallet av norske allmennleger jobber som fastleger med kommunal avtale, og 99,6% av norske innbyggere står på en fastlegeliste. Det er godt dokumentert at en velfungerende offentlig primærlegetjeneste er nøkkelen til god og rettferdig pasientbehandling av pasienter og dessuten er en kostnadseffektiv modell.
I tillegg til generalistenes rolle overfor den enkelte pasient, har de en viktig samfunnsrolle som vokter av prioriteringer på vegne av fellesskapet. Prioriteringsforskriften (2000) omhandler rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. De kriteriene som skal vektlegges er tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og et rimelig forhold mellom tiltakets kostnader og tiltakets effekt.
I det norske helsesystemet er det fortsatt henvisningsplikt fra ett nivå til neste, fra førstelinje til sykehus eller spesialist med offentlig avtale.. Mange irriterer seg over at de må ”innom” fastlegen for å komme til eksempelvis hudlege eller gynekolog. Det er grunn til å minne om at fastlegene skal mestre vanlige prosedyrer, som å fjerne føflekker, legge inn spiral eller tappe et hovent kne. Fra 1.mars 2017 må man enten være spesialist i allmennmedisin eller under slik spesialisering for å arbeide som allmennlege. Ikke alle er klar over at en spesialist i allmennmedisin er akkurat like mye spesialist, med like lang etterutdanning og strenge faglige kriterier, som en spesialist på eksempelvis hudlidelser, barnesykdommer eller psykiatri.
Det hender at hodepine er hjernesvulst, magesmerter kreft og prikking i armen multippel sklerose. En god generalist er også en treffsikker gjenkjenner av ubehag når det vanlige oppfører seg uvanlig. Den beste og billigste helseforsikringen man kan kjøpe i Norge i dag er en god fastlege. Jeg minner avslutningsvis om at du kan bytte fastlege to ganger i året.
Av Elisabeth Swensen. Spesialist i allmennmedisin. Fast skribent Klassekampen, redaksjonell medarbeider Tidsskrift for Den norske legeforening og med tilknytning til NSDM.
Omarbeidet innlegg i Klassekampen 15.september 2018, publisert på forfatterens blogg 18. september 2018
