Marie disputerte for PhD-graden i helsevitenskap 8. februar 2024 med avhandlingen: “Measuring socioeconomic position in studies of health inequalities.” Vi ønsker Marie samtidig velkommen som NSDMs nye forsker. Vi gleder oss stort over at vi med Marie på laget styrker vår faste forskerstab med en solid kvantitativ forsker med helseøkonomisk bakgrunn.
Tittelen på prøveforelesningen var: “What is the definition of health and how can it be measured?”
Marie Helle Lindberg er ny fast forsker ved NSDM, Foto: Birgit Abelsen
Sammendrag av avhandlingen
Et svært vanlig funn på tvers av land, studiepopulasjoner og helseutfall er at desto høyere sosioøkonomisk posisjon (SEP), desto bedre helse. Valg av SEP-indikator som skal reflektere de sosioøkonomiske dimensjonene i helse er avgjørende for å forklare disse helseulikhetene. Likevel er det slik at bruken av SEP-indikatorer i studier om sosial ulikhet i helse ofte preges av svak eller ingen begrunnelse med utgangspunkt i teori og hypoteser, noe som begrenser muligheten til sammenligning mellom studier.
Denne avhandlingen bruker ulike tilnærminger for å måle SEP i studier av helseulikhet. Et overordnet formål er å utforske ulike måter å måle sosial posisjon for å identifisere sosiale ulikhet i helse, og hvordan livsstilsfaktorer i tillegg påvirker dette forholdet. Fokuset vil være på de tre vanligste objektive SEP-indikatorene (utdanning, yrke og inntekt); subjektiv SEP; og indikatorer for barndomsforhold.
Avhandlingen består av tre artikler. Artikkel I og III er basert på data fra Tromsøundersøkelsen, mens Artikkel II benytter data fra på en nettbasert spørreundersøkelse om folks betraktninger omkring SEP, som har blitt gjennomført i Norge og Australia. Alle de tre artiklene utforsker bruken av ulike SEP-indikatorer i en helseulikhetssammenheng.
Artikkel I undersøker potensialet for å kombinere utdanning og inntekt til en samleindikator for SEP, samt hvordan denne samleindikatoren predikerer helse-relatert livskvalitet (HRQoL). Artikkel II måler objektive SEP-indikatorer (utdanning, yrke og inntekt) og barndomsforholds relative betydning i å estimere subjektiv SEP. Artikkel III utforsker hvordan variabler om barndomsforhold på den ene siden og livsstilsfaktorer på den andre estimerer HRQoL og selvrapportert helse, både på et bestemt tidspunkt og over tid.
Vi fant at kombinasjonen av utdanning og inntekt viste en sterk ikke-lineær sammenheng med total SEP, mens samleindikatoren for SEP viste seg å ikke være bedre i å predikere HRQoL sammenlignet med å inkludere utdanning og inntekt separat. Videre fant vi at barndomsforhold så ut til å ha en vedvarende påvirkning på subjektiv SEP, som var uavhengig av objektiv SEP. Artikkel III viste at det var ulikheter i helse med røtter i barndomsforhold, med særlig påvirkning fra økonomiske forhold i barndommen og egen utdanning.
Denne avhandlingen viser behovet for å gjøre et faglig motivert valg av SEP-indikator i studier av helseulikhet. Den understreker også viktigheten av barndomsforhold som bestemmende faktorer for helseutfall senere i livet, og etterlyser dermed politikk rettet mot tidlige barndomsforhold for å utjevne ulikheter og sikre gode livssjanser.
Hovedveileder fra NSDM
Professor og forskningsleder Birgit Abelsen har vært Maries hovedveileder. Professor Jan Abel Olsen, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet og førsteamanuensis Gang Chen, Centre for Health Economics, Faculty of Business and Economics, Monash University, Australia, har vært biveileder.
Bedømmelseskomité
Professor Merethe Osler, Københavns universitet var 1. opponent og professor Johan Håkon Bjørngaard, NTNU var 2. opponent. Professor Hans-Olav Melberg, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet har ledet bedømmelseskomitéens arbeid.
Disputasleder professor Tormod Brenn, leder av bedømmelseskomiteen professor Hans-Olav Melberg, Marie Helle Lindberg, 2. opponent Johan Håkon Bjørngaard og 1. opponent Merete Osler. Foto: Birgit Abelsen
