Det handler om å tro på andre mennesker. Som et ledd i fredsprosessen i Colombia, har helsedepartementet der og i Norge undertegnet en gjensidig samarbeidsavtale – et Memorandum of Understandig (MoU), desember 2017.
I august 2018 ble NSDM spurt om å bidra til det første punktet i denne MoU’en – å utvikle helsetjenester i rurale områder. Siste uken i februar 2019 dro en delegasjon på tre til Colombia for å bli kjent med potensielle samarbeidspartnere. Vi synes vi fant gull!
– The stars are aligned. Men hva vil dere egentlig oppnå? Spørsmålet kom i vårt andre møte i helsedepartementet i hovedstaden Bogotá.
– Fred og helse! kom det optimistisk. – Dessuten tror vi at vi vil lære mye av et samarbeidsprosjekt, men det må være forankret i lokalsamfunn og vi må tenke organisk, for her blir det vanskelig å følge detaljerte planer. Vi må satse på gode ideer og ditto relasjoner slik at ideene får liv og kan spre seg.
Metaforen vi har valgt for vårt voksende samarbeid med kolleger på Universidad de La Sabana i Bogotá, er et tre. Røttene skal være der helsetjenester trengs. Stammen i samarbeidet er ‘human resources’ da distrikter i begge land har stabilisering av helsepersonell som felles utfordring. Grener på treet kan være ulike prosjekt som inkluderer andre, f.eks. “vaksiner fraktet via droner”, “livet til kvinnelige ex-FARC-soldater”, “stabilisering av turnusleger “, “desentralisert utdanning av helsepersonell”.
Bildet under er fra det avsluttende møtet i det colombianske departementet for helse og sosial støtte, med rådgiver for distriktsmedisin-programmet, Camilo Sánchez Meertens, for internasjonale relasjoner Jose Vélez Vargas, og direktør for helsepersonell, Luis Gabriel Bernal Pulido.
Fra Universidad de La Sabana var leder for medisinsk utdanning (vår kontaktperson), Dr. Francisco Lamus Lemus, og hans nærmeste forskerkollega og sykepleier Rosa Margarita Durán (begge lengst til høyre i bildet), samt avdelingsleder for allmenn- og samfunnsmedisin, Dr. Camilo Muñoz og to leger som var i gang med master i public health.
Fra lokalsykehuset Sumapaz, Icononzo i Tulima, kom direkøren Caludia Uevedo Cañon. Fra Norge var NSDM’s prosjektkoordinator Ingvill K. Ceide og senterleder dr. Helen Brandstorp samt seniorrådgiver Mona Kiil i Senter for arktisk og global helse ved Helsevitenskapelig fakultet, UiT og UNN.
Uken startet med en tur ut av Bogotá, til Hospital Sumapaz i Icononzo, 2 – 3 timers kjøretur vestover.
Icononzo er en kommune der FARC-bevegelsen* har sitt utspring og der ex-FARC- medlemmer nå lever i en av landets 26 reintegreringssoner med litt ekstra tilgang til helse- og sosialtjenester.
Stedet har et lite primærsykehus med mye nytt utstyr, Hospital Sumapaz. Det har en liten sengepost med et par senger til menn, et par til kvinner og fire til barn. Her er helsesøstre som vaksinerer, kontrollerer og gir råd, en liten fødeavdeling og en ambulerende gynekolog. Tannlegekontor er det også. Sykehusdirektør og bakteriolog Claudia sin innsats gjennom 11 år er synlig da alt det nye er finansiert gjennom prosjektmidler fra ulike kilder.
*FARC står for Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo (FARC-EP
Sosialt år – en slags turnustjeneste – der man jobber uten veiledning.
De fleste leger i Colombia har et sosialt år etter ferdig studium der de drar ut av storbyene. I alt har landet 56 ulike medisinstudier, så det strømmer mange leger ut på bygda, men som regel bare for ett år. De unge har ikke lokal veileder eller annet kursopplegg som støtte rundt seg i denne første jobben.
Bildet viser er en ung lege i sitt sosiale år fotografert med mor og et barn med mistenkt mild dengue feber. Samtidig hadde han en liten gutt med mistenkt brudd liggende. Han og moreb ventet på transport til det større sykehuset der det var røntgen.
I Icononzo var den unge legen imidlertid ikke alene, han hadde selskap av en annen nyutdannet, kvinnelig lege.
Geriljahæren FARC rekrutterte også unge kvinner helt ned i 13-14 års alderen.
Kvinner i FARC fikk ikke bære frem barn så lenge konflikten pågikk. Landet opplever derfor nå en babyboom blant disse kvinnene. Også kvinner som har levd i utrygge områder grunnet konflikten, velger nå få barn igjen.
– Man kan ikke ha et barn i en arm og våpen i den andre, sa ex-FARC-soldat og sykepleieren til venstre på bildet. Hun ble utdannet og jobbet som sykepleier i 20 år i FARC. Hennes erfaringer inkluderer amputasjoner, blindtarmsoperasjoner med mer. Nå etter konflikten får hun lenger ikke praktisere ettersom hennes utdanning ikke er formelt godkjent.
Røde Kors er i gang med et prosjekt der lavere utdanning utenom de vanlige institusjonene skal bli godkjent via spesielle kurs og egne evalueringer. Det gjelder i hovedsak for hjelpepleiere.
God vaksinasjons – og tannlegedekning
Vaksinemotstand var ikke et tema, men heller at det kunne være vanskelig å nå ut til de mest isolerte stedene, f.eks. veiløse steder i jungelen. I Icononzo var det imidlertid utmerket vaksinedekning og flere stabile sykepleiere og helsesøstre med mye erfaring og autoritet.
Forsikringsselskapenes krav til standardisering hindrer pragmatiske løsninger i fattige strøk
Selv om Colombianere i Bogotá er stolte av at deres todelte forsikringssystem dekker godt over 90 % av befolkningen, har et slikt delvis kommersielt system noen viktige svakheter: man taper fleksibilitet og mulighet for pragmatiske, lokale ordninger. Tjenester må i større grad standardiseres og kvantifiseres for å kunne inngå i et forsikringssystem. Det gjør at tidligere helsekyndige lokale mennesker ikke får bruke kompetansen sin og bare godkjente kjøretøy får frakte pasienter.
I den avsidesliggende landsbyen som vi besøkte, en time opp i fjellene fra Icononzo, får de nå ikke bruke bussen sin til rask transport ned til sykehuset, og de lokale damene får ikke gi vaksiner eller intravenøs væske, slik de gjorde før.
Helsetjenestene er blitt dårligere. Det er ikke heldig for den skjøre fredsprosessen der ca. halvparten av befolkningen ikke støtter fredsavtalen. Den vesle helsestasjonen i landsbyen på ca 300 mennesker står tom. Samtidig har folk her mistet sine kjære i konflikten og synes det er urettferdig at ex-FARC-soldater får mer helsetjenester enn de som er ofre for konflikten.
– Vi stoler først på Gud, dernest på helsevesenet, sa en eldre kvinne, som vekslet mellom tårer og varme smil. To av hennes sønner var drept, fortalte hun videre. Så fikk hun fart på den yngre garde, som hentet malt kaffe fra hennes egen avling, fint vakuumpakket.
En god idé? Et nytt nettverksystem med generalistmedisin integrert på alle nivå.
I hovedstaden prøves nå ut en ny ordning der store sykehus administrerer mindre klinikker, helt ned til små lokale allmennlegekontor utenfor byen. De er organisert som nettverk, og man har etablert to pasientforløp der tanken er at pasientene vil gå sømløst gjennom et integrert system: et forløp for gravide og fødende og et for forebyggende medisin. Generalister er dessuten plassert på alle nivå.
Fire slike nettverk av integrerte helsetjenester eksisterer i byen på 8 millioner innbyggere. Vi besøkte det sørligste, i den fattige og farlige delen av byen. Legestudenten fra den rike nordlige delen hadde aldri vært der før.
På småklinikkene utenfor byen møtte vi igjen leger som hadde sitt sosiale service år. De talte ned til nærmeste ferie og så frem til å kunne slutte, selv om de sa at pasientene var hyggelige nok. Rundt seg hadde de litt ulike helsepersonell, avhengig av hvilket outreach team som kom den aktuelle dagen. Imidlertid så vi ikke mange pasienter og fikk høre at etter omleggingen hadde folk ikke helt tillit til systemet.
På den sentrale storsykehuset El Tunal fikk vi imidlertid høre om gode resultater mht mødredødelighet, vaksinering, dødsfall grunnet drap mm. Legestudenten til venstre i bildet tar selfie.
Ikke alle kan dra en uke til Colombia, men å møtes via internett går lett.
Førsteamanuensis og allmennlege Torsten Risør er kollega på Institutt for samfunnsmedisin UiT, men har hovedstilling som forsker på Nasjonalt senter for e-helseforskning. Han har flere ideer til prosjekter i Colombia og er i startgropen som veileder for to legestudenter som snakker spansk og kjenner Latin-Amerika: forskerlinjestudent Håvard Søndenå og masterstudent Eira Føyen.
En Skype-samtale med dem gav ny giv for prosjektgruppen på den tredje dagen.
Det er gøy å oppleve engasjementet for Colombia som finnes mange steder i Norge.
Vi var derfor ved godt mot under vårt første møte i Departementet for helse og sosial støtte. Der fikk vi høre at de er i ferd med å ferdigstille en nasjonal plan for rural helse. Leder for det, Camilo Sánchez, har statsviterbakgrunn og er tokulturell med nederlandsk mor. Han åpnet med å takke Norge for hjelpen i fredsforhandlingene, der han selv hadde hatt en rolle.
En runde i Nasjonalmuseet og Gullmusseet for å forstå mer.
Dr Francisco Lamus Lemus tok oss med på de store museene i byen og var selv ivrig guide. Vi fant mange felles interesser som tradisjonell behandling, urfolks spiritualitet, økosystemer, naturressurser, politikk og hverdagslivet i tidligere tider. På bildet er dr. Francisco flankert av Ingvill K. Ceide og Mona Kiil.
Universidad de La Sabana og avdelingen for allmenn- og samfunnsmedisin
Etter et hyggelig møte i den norske ambassaden, dro vi nord for Bogotá – til vakre Universidad da La Sabana. I universitetsverden gir internasjonale prosjekter status, og avdelingen for allmenn- og samfunnsmedisin ved La Sabana har for tiden ikke noen slike pågående. Timingen var derfor gunstig for å etablere et med oss fra UiT – Norges arktiske universitet.
Universitetsområdet var helt nydelig på dette private, katolsk-affilierte universitetet. Men dekanen ved det medisinske fakultetet, Álvaro Enrique Romero Tapia, bedyret at under en alvorlig flom på hele campus, kunne de slå fast at menneskene var viktigst.
Health for Peace through Human Resources
Mange av aktørene vi hadde møtt iløpet av uken samlet seg siste dag til et nytt møte i helsedepartementet, og flere kom til. Før det hadde vi drøftet planer og muligheter med rådgiver i prosjektet, professor i Rural Health Roger Strasser, via Skype med hans arbeidssted i Canada.
På dette andre møtet med myndighetene var det prosjeketgruppen som hadde føringen og da spesielt Dr. Francisco Lamus-Lemus. Det var satt av to timer, men møtet strakk seg til fire.
Røde kors
Siste møte iløpet av en fullpakket uke var med Norges Røde Kors sin representant i Colombia, Patricia Escudero.
Røde Kors har flere prosjekter innen rehabilitering av ex-FARC, helsetjenester til vanskelig tilgjengelige steder mm. Både Kirsti Andersen og Hege Fisknes ved den norske ambassaden, samt Colombias helsedepartement, roste Patricias’ innsats, og vi leter etter muligheter for samarbeid.
Vel hjemme i Norge gleder vi oss til fortsettelsen i dette nye landskapet. Mye er skrevet om å skape fred gjennom å gi gode og rettferdige helsetjenester til alle. Vi håper å kunne bidra litt i praksis også.
