Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har bidratt med innlegg i møter og konferanser om helsereformarbeidet. Vi har samlet noen viktige perspektiver og begreper for det videre arbeidet med – og vurdering av – ulike modeller. Les hele notatet her.
Her er våre hovedpunkter:
Helsereformen må
- sikre en sterk primærhelsetjeneste som er lokalt forankret og godt integrert i andre samfunnsområder.
- sikre at organiseringen av helsetjenestene, utdanningssystemet og andre virkemidler stimulerer til og legger til rette for en riktig og bærekraftig balanse mellom ulike kompetanser, bredde og spiss.
- sikre at distriktsperspektivet er integrert i all utvikling og evaluering av helsetjenestene.
- bidra til å motvirke «den omvendte omsorgsloven» (The inverse care law).
- ta hensyn til at det uavhengig av organisering vil finnes grenseflater. Nye modeller for helsetjenesten eller justering av nåværende modeller må legge til rette for rammebetingelser som smører disse grenseflatene og tar hensyn til grenseobjekter snarere enn å tvinge alle inn i samme institusjonelle logikk. Det må evalueres hvor godt disse utfordringene adresseres og løses, med tilstrekkelig fleksibilitet og tilpasningsmulighet for ulike deler av landet.
- ta hensyn til at helsevesenet er komplekst og være forberedt på komplekse systemers iboende uforutsigbarhet og usikkerhet ved endringer.
- sikre at det skapes arenaer og nettverk for felles situasjonsforståelse, relasjonell kapasitet, gjensidig kompetanseoverføring og lokalbasert arbeidsdeling, der pasient, pårørende, helsepersonell og andre relevante aktører er involvert. Samfunnsmedisinsk kompetanse må inn på alle nivåer.
- sikre målrettet utvikling av breddekompetanse som fundament, og videreutvikle gode nettverk med spisskompetanse.
- se bemanning av helsetjenester og utdanning i sammenheng, og gjennom god ledelse legge til rette for systematisk, langsiktig planlegging for å beholde og rekruttere personell.
- bidra til å skape samarbeidsarenaer og rammebetingelser som bygger tillit mellom helsepersonell og mellom helsetjenesten og befolkningen. Helsefellesskapene bør videreutvikles med økt formell myndighet og økonomiske virkemidler.
- sikre at kvalitet blir vurdert og sikret gjennom relevant kunnskap og av relevante aktører, slik at mangfold, fleksibilitet og lokal tilpasning ivaretas.
- sikre at distriktsperspektivet blir ivaretatt i beredskapsarbeid.
- sikre at det skjer forskning i alle deler av helsetjenesten, og at helsereformen følgeforskes for å avdekke både kort- og langsiktige virkninger.
