Innlegg i Trønder-Avisa igår, 8. april:
Allmennlegene i nordre Trøndelag mener at det er avgjørende for helsetilbudet til befolkningen at det ikke er for lang reisevei til sykehusene. Det er derfor gledelig og viktig at Stortinget har bestemt at vi skal ha fullverdig akuttkirurgisk beredskap ved både Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos.
Johan Prestvik er i T-A 27.3.19 bekymret for kvaliteten ved sykehusene i Nord-Trøndelag, og for rekruttering av kompetente fagfolk til lokalsykehus og ambulansestasjoner. En faktor som har svært negativ effekt på rekruttering er trusler om nedleggelse.
I akuttsituasjoner jobber vi i team, flere yrkesgrupper sammen, til det beste for pasienten. Hvis det tar lang til å få bistand og transport med ambulanse når alvorlige situasjoner rammer, blir arbeidet mer belastende og mindre attraktivt, både for sykepleiere, leger, ambulansearbeidere og andre yrkesgrupper. Blir reisetiden til sykehus for lang blir det mer krevende å være allmennlege i distriktet.
Hvis legevaktlege må følge alvorlig syke pasienter med ambulanse inn til sykehus over lengre strekninger, blir det flere samtidighetskonflikter. Vaktdistriktet står uten både lege og ambulanseberedskap mens vi er borte. Ventetiden på legevakten øker. Det gir et dårligere helsetilbud til resten av befolkningen. Det kan virke som om Prestvik ønsker reduksjon i akuttilbudet nord i Nord-Trøndelag på grunn av at han mener kvaliteten er eller kan bli dårlig.
Hvordan skal redusert tilgang på ambulanse gi kvalitetsheving til pasienter i Grong eller Snåsa som kolliderer, får hjerneslag, eller kommer i for tidlig fødsel? Ved alvorlige traumer er det avgjørende å komme raskest mulig inn til sykehus. Kvaliteten på helsehjelpen blir dårligere dersom det bare er «helsevaktbil» til stede, som ikke kan kjøre deg av gårde. Hvis du må kjøres fra Vikna til Levanger eller St. Olav, istedenfor til Namsos, for stabilisering og akuttbehandling er prognosen dårligere.
Får du akutt hjerneslag på kveldstid i Snåsa vil ikke en eventuell helsevaktbil være operativ, og legekontoret er stengt. Du må vente på ambulanse fra Steinkjer eller Grong. Det er en svekkelse i forhold til dagens tilbud. Heldigvis har vi politikere som forstår dette. Lov om helse- og omsorgstjenester og lov om spesialisthelsetjenester sier at helseforetak og kommuner skal samarbeide om planer for den akuttmedisinske kjede. Her heter det at: Partene plikter å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet blir helhetlig, tilgjengelig og av god kvalitet, uavhengig av bosted.
Det er fort gjort å trekke feilaktige konklusjoner om at «lite er dårlig og stort er bra». Men det er ikke størrelsen det kommer an på, det er kvaliteten. Det er politisk bestemt at sykehusene skal gi informasjon om resultatene sine gjennom kvalitetsindikatorer. Slik får vi vite mer om kvaliteten på behandling i helsetjenesten. Kvalitetsindikatorene viser at Helse Nord-Trøndelag ligger i landstoppen i 30 dagers overlevelse etter hjerneslag (3. plass), hoftebrudd (4. plass), innleggelse på sykehus av alle årsaker (5. plass) og etter hjerteinfarkt (7. plass). Resultatene er så å si like for Namsos og Levanger. På noen områder scorer HNT lavere, for eksempel på antall reinnleggelser.
Den kunnskapen må brukes til å bli bedre. Små sykehus har gjerne færre infeksjoner enn store. Små sykehus kan oftere ivareta kontinuitet ved at du møter samme lege ved hver kontroll. Ved små sykehus vil hver kirurg få gjort flere operasjoner enn kirurger på store sykehus, fordi det er færre som må «dele på» operasjonene. Sykehuset Levanger dokumenterer bedre overlevelse enn landsgjennomsnittet for operasjoner for tykktarmskreft. Pasientene er mer tilfreds med små sykehus (PasOpp-undersøkelser). Små sykehus har også lavere kostnad pr. behandlet pasient, selv om man justerer for tilstandenes kompleksitet.
Det vil dessverre alltid forekomme alvorlige hendelser i helsetjenesten, selv om man jobber hardt for å unngå det. Vi må hele tiden ettergå vår praksis og lære av det som går galt. Prestvik trekker fram 22 alvorlige hendelser i Helse Nord-Trøndelag på ett år, hvor Helsetilsynet ble varslet. Er antallet et klart tegn på for dårlig kvalitet? Det kan man ikke svare på ut fra antallet hendelser alene. Svaret avhenger blant annet av meldekulturen ved sykehusene. I en studie publisert i British Medical Journal fant helsepersonell at 42 dødsfall ved St. Olavs Hospital i løpet av tre måneder kunne vært unngått. Bare 7 % av de unngåelige dødsfallene var registrert i St. Olavs hospitals avvikssystem, og kun 7 % var varslet til Helsetilsynet. 93 % av dødsfallene hadde altså ikke kommet med i statistikken som Prestvik viser til. Da gir sammenlikning av antall hendelser galt svar.
I 2010 ble Trondheim kommune anmeldt for 26.100 lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Skulle man fulgt Prestviks logikk burde avdeling for helse og omsorg i Trondheim kommune legges ned.
Det må være mer formålstjenlig å jobbe for å forbedre tjenesten. Helsetjenesten blir ikke bedre av påstander om dårlig kvalitet og stadige trusler om nedleggelse.
Undertegnet av
Dragan Zerajic – leder Allmennlegeforeningen i Nord-Trøndelag
Christine Agdestein – Steinkjær
Nina Kjenstadbakk-Steinkjer – Snåsa
Sjur Agdestein – Steinkjær
Benedicte Agdestein – Verdal
Jan Laugen – Namsos
Jannike Reymert – Namsos
Åse Kopreitan Nordseth – Namsos
Julia Alexandersen – Namdalseid
Irina Halbostad – Namdalseid
Hans Petter Stokke -Steinkjær
Kristin Gisvold Stokke – Steinkjær
Carl Andrew Sæther – Verran
Håvard Skjellegrind – Verran
Børge Winther – Verdal
Marianne Langøygard – Verdal
Linn Beate Skogholt – Frosta
Foto fra Trønder-Avisa ved Bjørn Erik Øvrelid
