Kan en gruppe allmennleger lære seg basale ultralydferdigheter ved hjelp av e-læring og praktisk trening på egenhånd? Dette har allmennlegene Cristina Rossi og Steinar Konradsen undersøkt gjennom et fagutviklingsprosjekt på Senja i Troms. De har fått støtte til gjennomføringen fra NSDMs program for distriktsmedisinsk forskning og fagutvikling.

Flere studier har vist at leger kan tilegne seg basale ultralydferdigheter med noen få timers opplæring. Mange ultralydentusiaster har søkt å formidle nytten av ultralyd i allmennpraksis i flere år. Det er imidlertid en utfordring å lære seg å gjøre ultralydundersøkelse i allmennpraksis, bl.a. på grunn av tidspress og lavt volum av ulike undersøkelser.

 Cristina Rossi og Steinar Konradsen

Lett tilgjengelige læringsressurser

Ultralyd introduseres nå i medisinsk grunnutdanning verden over. Dagens allmennleger har lære derimot ikke å bruke ultralyd når de var studenter. Nettbaserte læringsressurser er imidlertid lett tilgjengelig på internett. Det finnes e-bøker, app’er til mobil/nettbrett og videoer. Mye av dette er gratis og drives fram av dedikerte fagpersoner som ønsker å spre kunnskapen. Studier har vist at nettbasert undervisning har stor verdi innenfor ultralydopplæring. Det burde dermed ligge godt til rette for egenlæring blant allmennleger.

Lokal utdanningsgruppe med fast ansatte leger

Til sammen har 13 leger deltatt i større eller mindre grad i den lokale utdanningsgruppen som ble etablert med utgangspunkt i de to legekontorene i Senjalegen (Finnsnes og Silsand), som var i sving i perioden 2015-2017. Utgangspunktet for prosjektet var tanken om at god opplæring og forsvarlig bruk av ultralyd (der man er klar over grensene for egen kompetanse) kan gi pasientene et bedre tilbud. De som jobber ved legekontorene kan få en mer faglig stimulerende arbeidshverdag. På Senja er det 2,5 timers reise til nærmeste sykehus.

Læringsmodell

Det ble arrangert 14 undervisningssesjoner à to timer med praktisk trening i bruk av ultralyd på ulike organer og problemstillinger. Deltagerne hadde i forkant av hver sesjon fått tilsendt video som beskrev gjennomføring av undersøkelser, indikasjoner, evidens for bruk etc. I tillegg ble det arrangert et 6 timers dagskurs i ekkokardiografi (ultralydundersøkelse av hjertet). Effekten av læringsmodellen ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema med spørsmål om holdninger og ferdigheter som deltakerne fylte ut før og etter prosjektet.

Læringseffekt

Deltakerne vurderte både sine teoretiske kunnskaper om ultralyd og sine praktiske ferdigheter til å være litt bedre etter opplæringen. De brukte også ultralyd noe oftere enn før prosjektet. Egen læring gjennom å lese bøker/tidsskrift eller ved bruk av apper ble tillagt middels verdi både ved start og etter endt prosjektperiode. Deltakelse i felles ultralydgruppe og egen læring ved hjelp av videoforelesninger på internett ble tillagt stor verdi både ved start og slutt. Kurs/forelesning av erfarne ultralydbrukere trodde gruppemedlemmene var av middels verdi ved start og av stor verdi etter prosjektperioden.

Vurderinger knyttet til bruken av ultralyd i allmennpraksis

Deltakerne mente at bruk av ultralyd kan føre til avlastning i spesialisthelsetjenesten. Samtidig mente de at ultralyd kan føre til flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten på grunn av usikre funn. De mente at ultralyd gjør den diagnostiske prosessen raskere, at ultralyd gir økt presisjon til den kliniske undersøkelsen og at den kliniske undersøkelsen blir mer meningsfull. Deltakerne mente at bruk av ultralyd gir enn mer faglig stimulerende hverdag og at det gir pasientene et bedre medisinskfaglig tilbud.

Tid- og arbeidskrevende

Utover i prosjektperioden var det stadig færre som møtte til undervisningssesjonene. Tilbakemeldinger fra deltakerne tyder på at det var vanskelig å sette av tid til å komme på ettermiddag/kveldstid på grunn av familieforhold. Det ble ytret ønske om å ha ultralydtrening på dagtid. Det ble også gitt tilbakemeldinger om at det var for mange undersøkelser å lære seg.

Ikke helt som forventet

Rossi og Konradsen konkluderer slik i sin sluttrapport om fagutviklingsprosjektet: – Vi undersøkte om e-læring og en lokal ultralydgruppe for allmennleger kunne være en god måte å lære seg å basale ultralydferdigheter på. Vi har sett noen tendenser til økt kunnskap og økt bruk etter endt prosjektperiode, men samlet sett hadde ikke læringsmodellen som ble brukt den forventede effekten. Deltakerne synes ultralyd er nyttig samt at det gir raskere og bedre diagnostikk. Allikevel blir det lite brukt. Lett tilgjengelighet på ultralydapparat i hverdagen vurderes som avgjørende for et godt læringsutbytte. Lokalt tilpassede løsninger for læring, som f.eks. opplæringstidspunkter som passer de aktuelle deltakerne vurderes også som viktig for å lykkes.

Du kan lese hele rapporten fra prosjektet her.

Illustrasjonsbilde