Tverrfaglig samarbeid er komplekst og enkelt, intuitivt og formelt, mothårs og medhårs. Det enkle er ofte det beste. Ta utgangspunkt i lokale strukturer, rydd og styrk dem. Gi fagfolk nødvendig fleksibilitet og autonomi. Nasjonale myndigheter må sikre infrastruktur i form av IT og fornuftige lover og regler.
Dette var noen av innspillene som kom da Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) arrangerte workshop 26. november om tverrfaglig samarbeid i førstelinjetjenesten i samarbeid med UiT, Nordland sykepleierforbund og Nordland legeforening. Workshopen var første trinn i etableringen av en nasjonal arena for felles tenkning rundt tverrfaglighet med rotfeste i hverdagspraksis.
Deltakerne var fastleger, kommuneoverleger, helsesekretærer, sykepleiere fra kommunal praksis og fra forskning, fagutvikling og utdanning, det var kommunale helseledere, forskere, og folk fra helsedirektoratet. Noen fra by, noen fra bygd, noen med erfaring fra pilotforsøkene med primærhelseteam og oppfølgingsteam, noen med erfaring fra utdanning innen avansert klinisk sykepleie (AKS). Brukerorganisasjoner var også invitert, men kunne dessverre ikke møte.
Bakteppet for initiativet er sammensatt: Det foregår svært mye godt tverrfaglig samarbeid i kommunene, både formelt og uformelt. Fastlegekrise, sykepleiermangel, statlige forsøk med primærhelseteam og oppfølgingsteam, samt spesialistutdanning av allmennsykepleiere med uklare ansvars- og oppgaveforhold og tilløp til profesjonsstrid, har alle bidratt til å legge press på tverrfagligheten i kommunene.
Vi trenger en felles plattform for robuste diskusjoner omkring tverrfaglighet og god utnyttelse av lokale ressurser. Tverrfaglig samarbeid med andrelinjetjenesten er like viktig, og vil være en del av det videre forløpet. En tydeligere, tverrfaglig primærhelseidentitet kan styrke samarbeidet mellom nivåene. NSDM vil lage en rapport fra workshopen som kan danne grunnlag for videre arbeid.