ALIS i bykommuner

ALIS-Vest og ALIS-Nord er etablerte prosjekt som skal tilrettelegge strukturerte utdanningsløp for fastlegers spesialisering i allmennmedisin. Prosjektene er særlig innrettet mot å sikre rekruttering og stabilitet i distriktskommuner. Men hva skjer når det gjelder tilrettelegging for ALIS i bykommuner?

Kartlegging i seks kommuner

Forskere ved NSDM har i samarbeid med forskere ved Fafo og Agenda Kaupang, kartlagt hvordan seks store og mellomstore bykommuner tilpasser organisasjonen til sitt nye ansvar for spesialistutdanning av leger. Kartleggingen belyser ALIS-modeller under utvikling og peker på både fordeler og utfordringer ved disse.

Ikke bare fastleger er ALIS

Utvikling av ulike ALIS-modeller skjer ikke i et vakuum. De senere år har den kommunale legetjenesten i de kartlagte bykommunene endret seg, i stor grad fordi arbeidspresset på fastlegene og de oppgavene som skal håndteres i den kommunale helsetjenesten, har endret seg. Notatet belyser at det i kommunene er gjort lokale tilpasninger som resulterer i flere ulike typer ALIS enn det vi gjerne finner i mindre kommuner i distrikt: fastleger, avlastende fastlegevikarer og kommunalt ansatte allmennleger som ikke er fastleger. Disse har behov for ulik grad av tilrettelegging for å gjennomføre spesialistutdanningen i allmennmedisin.

Støtteordningene møter bare delvis behovet

Kartleggingen viser at eksisterende og planlagte nasjonale støtteordninger bare delvis møter kommunenes behov. Vi finner eksempler på modeller for ALIS som støter mot eksisterende regelverk, som innebærer kommunal tilleggsfinansiering eller som krever en fleksibel innstilling blant legene. Tiltak for ALIS finansieres delvis med kommunens egne midler på siden av etablerte tilskuddsordninger. Praksisen kan tyde på at det er behov for en mer generell ALIS-avtaleordning som dekker mer enn det handlingsplanen for allmennlegetjenesten legger opp til.

Uferdig utdanningsmodell

Notatet belyser også en til dels uferdig ny utdanningsmodell som kommunene har brukt, og fortsatt bruker, en del ressurser på å forstå, implementere og videreutvikle. Det løfter også fram generelle utfordringer som gjelder veiledning og supervisjon, samt behov for stillinger for ALIS i helseforetakene, som sikrer innpass og muliggjør en effektiv gjennomføring av spesialistutdanningen i allmennmedisin.

Del av et større prosjekt

Notatet inngår i et større FoU-prosjekt for KS hvor ulike modeller for organisering av ALIS-utdanningen identifiseres. Hensikten er å framskaffe kunnskap om hvordan kommunene kan ivareta sin nye rolle som utdanningsvirksomhet på en best mulig måte. Omleggingen av spesialistutdanningen tildeler kommunene en ny rolle, ved at det i større grad enn tidligere er kommunens ansvar å legge til rette for at fastleger og andre leger i kommunale, kliniske stillinger under spesialisering i allmennmedisin kan oppnå læringsmålene og gjennomføre utdanningsløpet. Vi vil følge noen utvalgte kommuner (case) fram til utgangen av 2022.

 

Bak fra ventre: Anette Fosse (NSDM), Tom E. Markussen (AK), Jon H. Holte (FaFo), Eilin Ekeland (AK), Maria F. Kvamme (NSDM). Foran fra venstre: Terje Olsen (FaFo), Birgit Abelsen (NDSM), Margrete Gaski (NSDM). Foto: Helen Brandstorp