Rapport laget av Birgit Abelsen og Margrete Gaski på oppdrag fra Finnmarksykehuset HF for å evaluere et ti år langt legerekrutteringsprosjekt kalt “Stol på egne krefter” (2005-2015). Målet var å sikre at Finnmarkssykehuset innen 2020 har full dekning av legespesialister og rettet seg både mot leger i spesialisering (LiS) og ferdige spesialister.
Prosjektet ble etablert med basis i fire hovedtyper virkemidler.
- stipend for LiS under gruppe 1-tjeneste/grenspesialisering ved større sykehus,
- finansiering av rekrutteringsstilling som ventestilling i Finnmarkssykehuset, i påvente av LiS-stilling der, eller for gjensidig utprøving mellom Finnmarkssykehuset og lege (spesialist),
- finansiering av en spesialists hospitering ved annet sykehus
- frikjøp av arbeidstid til å drive forskning.
Vi spørr: I hvilken grad har de fire ordningene bidratt til å rekruttere og stabilisere legespesialister i Finnmarksykehuset? Hvilke generelle lærdommer er det mulig å trekke mht. innretting og innhold i de tiltak som hittil har vært lagt til grunn for prosjektet, med sikte på eventuell justering for å nå prosjektets mål om full spesialistdekning innen 2020?
Betydelig flere faste legespesialister, men lite fokus på dokumentasjon av måloppnåelse
Andelen overlegeårsverk som var ledige eller dekket inn med midlertidige stillinger eller vikar, var på 21 prosent ved inngangen til 2015. Sammenliknet med utgangspunktet i 2005 hvor 57 prosent av overlegestillingene var ledige eller dekket inn med midlertidige stillinger eller vikarer, har det vært en betydelig og positiv endring. Men det er fortsatt slik at mer enn ett av fem årsverk enten ikke utføres eller utføres av ikke fast tilsatte spesialister.
Økt forbruk etterhvert
Forbruket i legerekrutteringsprosjektet var mellom 3,0 og 5,7 mill. kroner til og med 2011. I 2012 og 2013 har forbruket vært høyere, på henholdsvis 7,6 og 6,8 mill. kroner. Medvirkende årsaker til økt forbruk i 2012 og 2013 kan være et økt antall inngåtte kontrakter om stipend, finansiering av stilling i gruppe 1-sykehus, finansiering av flere ekstra stillinger på avdelinger begrunnet i stor arbeidsbyrde og at man ønsket å motvirke legeflukt fra disse avdelingene.
Stor variasjon i virkemidler, men hovedvekt på stipend og rekrutteringsstilinger
Variasjonen i virkemidlene som har vært anvendt er stor – ikke minst hvis man ser hele prosjektperioden under ett. I tillegg til de fire hovedtypene av virkemidler, har prosjektet anvendt skreddersydde løsninger og andre tiltak som ikke kan kategoriseres under hovedtypene. I alt er 114 ulike tiltak som innebærer økonomisk støtte til enkeltpersoner, satt i gang i perioden 2005-2014. Disse tiltakene har omfattet 92 enkeltpersoner.
Et av de fire sentrale virkemidlene har vært stipend for å dekke merutgifter knyttet til gjennomføring av gruppe 1-tjeneste eller grenspesialisering. Det er gitt 43 stipend, og 26 personer har fullført gruppe 1-tjeneste/grenspesialisering med stipend i perioden 2005-2014.
I alt 55 tiltak i form av rekrutteringsstillinger og hospitering er igangsatt. De fleste (32 tiltak) har finansiert leger i «ventestilling» i påvente av en ledig LiS-stilling.
Det er en mild tendens til opphopning av tiltak til noen få enkeltpersoner. Stipendet har i noen tilfeller vært skreddersydd. Dette omfatter et ukjent antall (minst seks) tilfeller hvor Finnmarkssykehuset har betalt legens lønn under gruppe 1-tjeneste/grenspesialisering ved større sykehus (Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN). Dette innebærer betydelig høyere ressursbruk for hver kandidat.
Stipend synes å være mest effektivt
Hvis man sammenligner de fire hovedtypene av virkemidler, peker stipend for gruppe 1- tjeneste/grenspesialisering seg ut som det mest effektive for å øke tilfanget av legespesialister. I tillegg synes rekrutteringsstilling i påvente av LiS å være et virkemiddel som bør beholdes. Sammenliknet med stipend for gruppe 1- tjeneste/grenspesialisering, er imidlertid rekrutteringsstillinger et virkemiddel som tildeles under langt større usikkerhet om effekt.
Egne krefter – men med plass også for andre
Legerekrutteringsprosjektet har stor oppmerksomhet rettet mot leger med tilknytning til Finnmark. Samlet sett var det 51 (55 prosent) av de 92 personene som er innvilget et tiltak i prosjektet, som pr september 2014 jobbet i Finnmarkssykehuset. Av disse var det 27 (53 prosent) som var registrert med bakgrunn fra Finnmark.
På bakgrunn av intervjuer med legene, er det laget beskrivelser av fem idealtyper leger i Finnmarkssykehuset; 1) Den utvalgte/den som ble sett, 2) Den fagmiljøavhengige, 3) Den ideelle men noe frustrerte overlegen, 4) opportunisten med potensiale, og 5) Søringen som insisterer på å bli.
For 1, 4 og 5 er det ikke oppvekstbakgrunn, men henholdsvis det å få anerkjennelse/bli sett, det å opparbeide avgjørende tilknytning til Finnmark gjennom godene i Finnmarkssykehuset og legerekrutteringsprosjektet og det å ha blitt Finnmarkspatriot, som er de viktigste forholdene som styrer valg av arbeidssted.
