Legevakten er grunnpilar i primærmedisinsk beredskap og sykestuer/DMS/LMS styrker medisinsk lokalberedskap viser to FoU-rapporter til KS med bidrag fra NSDM.
Rapporten Legevakt – ulike modeller for organisering av de kommunale legevakttjenestene er utført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) i samarbeid med NSDM. Her er noen hovedbudskap:
- Legevakten er en viktig desentralisert beredskapstjeneste som har vist stor evne til rask omstilling ved ulykker, smitteutbrudd og ekstremvær. Sterk lokal tilstedeværelse er en forutsetning for god kommunal og nasjonal beredskap, og omfattende sentralisering vil svekke denne, særlig i distriktene
- Jo lenger pasienten bor fra legevaktlokalet, desto mindre brukes tjenesten – også ved alvorlige tilstander. Sykebesøk og utrykning faller markant når avstanden øker, noe som særlig rammer eldre og mennesker med psykisk sykdom. Lange avstander svekker også beredskapen. Dette viser hvorfor små enheter fortsatt er nødvendige i mange deler av landet
- Store legevakter har større fagmiljøer og høyere aktivitet, og kan ta ansvar for spesialiserte funksjoner som mindre legevakter vanskelig kan tilby, men også større arbeidspress og økt risiko for lang ventetid. Lang ventetid på telefon eller i legevaktlokalet kan ha en «avvisende» effekt
- Små legevakter i distriktene kjennetegnes av bemanning med fastleger som ofte kjenner pasientene og lokalsamfunnet godt, men er sårbare for svikt i rekruttering.
- I store legevakter deltar fastlegene ofte i mindre grad, og integrasjonen med andre kommunale tjenester kan bli svakere
- Godt samarbeid mellom kommunen, helseforetak og nødetater styrker kvalitet og pasientsikkerhet. Dette krever ledelsesforankring, tilstrekkelig ressurser og felles mål. Helsefellesskapene gir mulighet for mer helhetlige løsninger, men krever bedre økonomiske insentiver for å gi ønsket effekt
- Forskningen belyser særlig betydningen av geografi, størrelse på legevaktdistrikt, interkommunalt samarbeid og bemanningsløsninger. Samtidig mangler det systematisk forskning på hvordan ulike organiseringsmodeller påvirker kvalitet, pasientforløp, beredskap og ressursbruk. Bedre datagrunnlag er nødvendig for å utvikle en mer kunnskapsbasert legevakt
Rapporten Sykestuer, lokalmedisinske og distriktsmedisinske sentre – ulike modeller der det er samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester er utført av Oslo Economics i samarbeid med bl.a. NSDM. Her er noen hovedbudskap:
- Stor variasjon i organisering, tjenestetilbud og finansiering, ofte basert på lokal historikk og tilgjengelig kompetanse
- Pasientene virker fornøyd med tilbudene lokalt, og setter pris på å ikke måtte reise langt for å motta tjenestene
- LMS/DMS/sykestuer bidrar til å styrke medisinskfaglig lokalberedskap
- LMS/DMS/sykestuer bidrar til tettere samarbeid mellom kommuner og sykehus og mellom kommuner, og til mer helhetlige pasientforløp, men også fare for uklare ansvarsfordeling
- Utfordringer med finansiering og økonomisk bærekraft i dagens system
- Enhetene som peker seg ut som særlig vellykkede, har tydelige avtaler mellom helseforetak og kommune(r) og mellom kommunene, velfungerende samarbeid og lokal tilpasning av tjenestetilbud og organisering
