Formålet med notatet var å gi Helsedirektoratet grunnlag til å fremme forslag til tiltak som kan være aktuelle å foreslå som justeringer av, erstatning for eller alternativ til grunntilskudd og utjamningstilskudd.
Grunntilskudd ble innført i 2020 og kan gis i inntil to år til nyetablerte næringsdrivende fastleger som har et listetak på 500 eller høyere og en faktisk listelengde under 500 listeinnbyggere. Det har vært lite brukt. I 2020-2023 kvalifiserte 327 unike fastlegeavtaler for grunntilskudd. Disse fastlegeavtalene var begrenset til 87 kommuner (24% av landets kommuner) – i all hovedsak de mest sentrale kommunene. Grunntilskudd ble i 2020 og 2021 kun utbetalt i noen måneder til aktuelle fastleger før de overskred grensen på 500 listeinnbyggere. Vi fant at finansieringsbehovet til grunntilskudd var kraftig overvurdert.
Utjamningstilskudd ble innført med fastlegeordningen 1. juni 2001. Utjamningstilskudd kan utbetales til næringsdrivende fastleger i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere, dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn 1200 listeinnbyggere. Tilskuddet kommer i tillegg til basistilskuddet for legens listeinnbyggere. Våre funn tyder på at utjamningstilskuddet bidrar til inntektssikring for næringsdrivende fastleger i kommuner med et svakt næringsgrunnlag, men det er totalt sett på landsbasis snakk om et lavt antall fastleger; våre estimat er 94 fastleger i november 2023 (nedre/øvre estimat: 68/119). Det pasienttilpassede basistilskuddet i kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 oppfattes å kompensere for de samme ulempene som utjamningstilskuddet. Vår vurdering er at tilskuddet i sin nåværende form bør fases ut. Det er ikke dermed sagt at det ikke er behov for pengene som i dag overføres til utjamningstilskuddet – snarere tvert imot. Summen bør trolig økes og endres til et tilskudd for å rekruttere og beholde både næringsdrivende og kommunalt ansatte fastleger i distrikt.
Les mer her (pdf)
