Formålet med notatet var å gi oppdatert kunnskap om sykehjemslegetjenesten, herunder kvantitative data om dimensjonering av tjenesten, stillingstyper og kompetanse, og mer kvalitative data om organisering av sykehjemslegetjenesten, stabilitet, vikarbruk, LIS1-ventere i tjenesten, vaktordninger og legetjenester til beboere i omsorgsboliger med heldøgns omsorg.
Sykehjemslegetjenesten omfatter et betydelig antall leger og har stor betydning for å sikre gode helsetjenester til sårbare pasientgrupper. Det finnes ingen samlet oversikt over sykehjemslegene i Norge. Registertall som beskriver omfang av sykehjemslegetjenestene, stillingsstørrelser og antall er usikre og unøyaktige. Drøyt halvparten av sykehjemslegene som er registrert er spesialister i allmennmedisin, og det ser ut til å være et økende antall ALIS i sykehjem. Dette gir en viss diskontinuitet i sykehjemslegetjenesten fordi alle sykehjems-ALIS trenger to år i åpen, uselektert allmennpraksis. Vikarbruken ser ut til å være omfattende, og er dels avhengig av å rekruttere LIS1-ventere. I sommerferien er det også vanlig å tilsette medisinstudenter med lisens som vikarer i sykehjem. Disse legene har ikke krav på veiledning, supervisjon eller andre utdanningsaktiviteter. Kommunene som benytter LIS1-ventere og medisinstudenter beskriver bakvaktsordninger og en viss faglig oppfølging, men ordningene kan være sårbare. Legetjenester til beboere i heldøgns omsorgsboliger er i vårt materiale stort sett dekket av fastlegene.
Les mer her (pdf).
