Ny forskning fra NSDM (Harbitz m.fl) viser at fastlegene (spesielt leger i distriktene) får betydelig hardere reaksjoner fra tilsynsmyndigheten enn leger som er tilsatt i sykehus. Når den påviste forskjellen i myndighetsutøvelse fra tilsynsmyndighetene er så stor, må en stille spørsmål om i hvor stor grad den er respons på en kvalitetsforskjell og i hvor stor grad den er resultat av en tilsynsmetode som fungerer ulikt i ulike sammenhenger.
Vi er enige i at Helsetilsynet vektlegger systemansvar i sine vurderinger. Det er positivt at kommunenes systemansvar for pasientsikkerhet på legekontor etter helse- og omsorgstjenesteloven og fastlegeforskriften blir tydeliggjort. Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av ansatte leger eller gjennom avtaler med selvstendig næringsdrivende leger.
Helsetilsynets systemfokus vil klargjøre kommuneledelsens ansvar for å assistere utvikling av bedre kvalitetssystem for legetjenesten i kommunene. Vi ser at dette ikke minst er presserende for legetjenesten i mindre distriktskommuner som ikke sjelden har lav kontinuitet og vikarordninger i legetjenesten. Det er likevel vanskelig å se for seg at dette kommunale ansvaret skal kunne føre til forbedringer i små og sårbare distriktskommuner uten at tilsynsmyndigheten stiller tydelige krav og kommunene får hjelp til å samarbeide om oppgaven.
Helsetilsynet må finne rammer for tilsyn med pasientsikkerhetsarbeid som er tilpasset den virkeligheten som denne delen av legetjenesten utenfor sykehus befinner seg i. Det er behov for dialog og nytenking mellom kommunene og legene om dette. Det bør for eksempel være mulig å diskutere hvilke elementer en kan etablere i nettverk av leger: legesamarbeid, formelt (ev definert avgrenset) hierarki og kvalitetssystem.
Les høringssvaret her: Administrative reaksjoner_NSDM-høringssvar til HOD_2804
