NSDMs høringssvar har hovedfokus på legetjenester i distrikt, men vi kommenterer også forhold i byene og faglig innhold i fastlege-/allmennlegeoppdraget fordi det har betydning for hvordan legetjenestene i distrikt utvikles.
Hele høringssvaret kan leses her: Høring NSDM – Rapporten Gjennomgang av allmennlegetjenesten
Sammendrag av NSDMs høringssvar til rapporten om Gjennomgang av allmennlegetjenesten
Rapporten handler hovedsakelig om utfordringene i fastlegeordningen (FLO) og legevakt. De andre allmennlegetjenestene (sykehjem, helsestasjon osv) er kun omtalt summarisk i lys av fastlegetjenesten. I distriktskommuner dekkes fastlegetjenesten, legevakt, sykehjem, helsestasjon i stor grad av de samme legene, noe som har betydning for listelengde, arbeidsbelastning, kompetansebredde, planlegging og finansiering.
FLO er etablert med næringsdrift som hovedmodell, men er i realiteten organisert og driftet på mange ulike måter. I mange mindre kommuner er systemansvar og kvalitetsarbeid som i fastlegeforskriften er tillagt den enkelte fastlege i praksis ivaretatt av kommunen. Det er stort behov for å tilpasse og revidere forskrifter og avtaler til realitetene, den store variasjonen i FLO og behovet for tverrfaglighet. I den prosessen er det svært viktig at man ivaretar kjernen i FLO: fastlegens personlige ansvar for pasientlisten som sikrer kvalitet og kontinuitet. En åpning for å outsource ansvaret for fastlegetjenester til stiftelser eller ideelle organisasjoner vil gjøre veien til kommersialisering kort. Vi mener at dette ikke er en ønskelig vei å gå for norsk helsetjeneste.
NSDM støtter utvikling av gode rammebetingelser for tverrfaglighet både i og utenfor legekontoret.
Ekspertutvalget foreslår en rekke økonomiske virkemidler for å styrke allmennlegetjenesten og for å påvirke retningen. Leger og annet helsepersonell er fagfolk som motiveres av å kunne gi pasientene god helsehjelp basert på faglighet og profesjonsetikk. Vi savner et sterkere fokus på insitamenter og rammevilkår som bygger opp under disse elementene, for eksempel utvikling av fornuftige kvalitetsindikatorer, styrking av Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) og systemer som stimulerer til lokalt kvalitetsarbeid, forsking og fagutvikling.
Utdanningen til å bli spesialist i allmennmedisin er et langt løp som består av grunnutdanning, LIS1, og ALIS. Utdanningen må ses i sammenheng og helhetlig. Det er uheldig å bruke endringer utdanningssystemet for å løse bemanningsutfordringer. Man bør ikke reduser kvalitetskrav i utdanning og tjenester for å løse fastlegekrisen.
NSDM mener at legevaktsarbeid er en naturlig del av allmennlegetjenesten, og at fastlegers kompetanse og kunnskap er avgjørende for å sikre befolkningen gode akuttmedisinske tjenester. Det betyr at systemer og rammevilkår for legevaktstjenesten må legge til rette for at kompetente fastleger deltar i legevakt.
Digitalisering, kunstig intelligens og andre teknologiske nyvinninger vil få stor betydning for helsetjenesten. Det er nødvendig med gode, praksisnære innovasjons- og forskningsprosjekter som er godt forankret i allmennmedisinsk hverdag for å finne hvilke løsninger som er nyttige, og hvilke som ikke bør tas i bruk.
