Medisinsk kompetanse der folk bor 24/7/365.

I løpet av desember har legevakt i distrikt vært drøftet i ulike nasjonale sammenhenger. Kravene til bakvakt fører til sentralisering av legeressurser bort fra mange små kommuner mange timer i døgnet. Dessuten velger fastleger i større grad å la andre ta vaktene for dem i de store legevaktene enn i de små. Helsedirektoratet har varslet at Akuttmedisinforskriften skal revideres, og legevaktsinteresserte fra alle typer legevakter er engasjert.

Første møteplass var i havgapet utenfor Florø, som har egen velfungerende legevakt. Norsk forening for allmennmedisin sine faggrupper i distriktsmedisin og  legevaktmedisin var samlet til to døgns drøftinger. Gry Elise Albrektsen (bildet under) var vertskap sammen med Ronny Cassels.

Temmelig ulike perspektiv på hensiktsmessige krav til bakvakt, ledelse, størrelse, trening i samhandling kom opp, og ny forståelse i miljøene ble utviklet.

Lokalkunnskap og tilhørighet, kontinuitet i personalgruppen, god lokal opplæring og samtrening, samt hyppig vaktfrekvens går igjen når legevaktsleger i distrikt forteller hva de mener bygger kvalitet i tjenesten.

Helsemyndighetenes kvalitetskrav i form av bakvakt som kan rykke ut, fyller ikke det behovet yngre eller mer erfarne leger etterspør – tvert imot truer bakvaktskravet eksistensen av gode legevakter i distrikt. Den nye konstruksjonen, begrepet “vaktkompetent”, er heller ikke utviklet fra er samlet fagmiljø og fungerer ikke godt slik det er beskrevet fra myndighetenes side idag.

Bakvakter som er lokalkjente og tilgjengelige per telefon har vikarer med spesialistutdanning i allmennmedisin også behov for. Vaktkompetanse har kanskje mer å gjøre med antall vakter i legevakt enn antall år som fastlege? Kan en LIS 1 (turnuslege) bli “vaktkompetent” i distrikt med hyppig vakt?

Rundt møtebordet, fra venstre: Marit Karlsen (Kautokeino), Karsten Kehlet (Senja), Morten Højlund Larsen (Luster), Jørn Kippersund (Volda), Ronny Cassels (Florø), Emelinn Bråtane (Berlevåg/Gulen), Badboni El-Safadi (Moss).  Jesper Blinkenberg (Askøy og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Nklm) og Øystein Furnes (Førde) på bildet under. Jan Arne Holtz (Oslo), Olav Langedrag Fjære (Florø) og Helen Brandstorp (NSDM) var også med.

Konferanse for hele kjeden 

Den årlige NSH-konferansen samler både første- og andrelinjen til felles drøftinger om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Her møttes ambulansepersonell, fastleger og legevaktsykepleiere,  AMK-personell, samt luftambulansepersonell og flere. Her er ledere og klinikere sammen om det aktuelle. I år fikk legevakt, særlig i distrikt, mye oppmerksomhet.

Rekrutteringstiltak som virker

Gry Elise Albrektsen, leder av Legeforeningens legevaktgruppe, Florø legevakt og legevaktpiloten i Sogn og Fjordane: – I Florø har vi snudd en negativ utvikling og klart å rekruttere unge leger til kommunen og legevakt. Vi kombinerer tverrfagelig arbeid og bedre betingelser.

  • Lege aldri alene på vakt – hjemmesykepleiere som kjenner pasientene ute går i turnus også på legevakten
  • Bakvakt tilgjengelig per telefon
  • Dedikerte sykepleiere øker samlet kompetanse i legevakt
  • Betydelig økt beredskapshonorar på natt slik at legevakten er konkurransedyktig med SYS-IK (Førde)
  • Egen legebil som er egnet til utrykning
  • Trening i samhandling med ambulansetjenesten etter BEST-metoden

Øystein Furnes, kommuneoverlege i Førde og leder for Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt: – Vi har snudd legevaktsvegring til at fastleger nå gjerne tar vaktene sine.

  • De får skikkelig fastlønn på legevakt. I Førde kommune får fastleger dessuten en kompensasjon dersom de ikke kan jobbe i sin fastlegepraksis dagen etter vakt.
  • På legevakten for ni kommuner er det to leger på vakt
  • Kompetent og stabil sykepleiergruppe
  • Lokaler og godt utstyr.
  • Iløpet av 2018 har man initiert trening i samhandling med ambulansetjenesten  etter BEST-metoden.

Gry Elise Albrektsen, Florø og Britt Blaunfeldt Petersen, Hattfjelldal.

Lokal kompetansebygging

Gjennomgående på årets konferanse ble øvelser og samtreninger løftet frem som kvalitets- og fagutviklingsverktøy som også rekrutterer. Kommuneoverlege og fastlege (“kombilege”) Britt Blaunfeldt Petersen i Hattfjelldal fortalte at de lokalt har mye ressurser på Helsehuset lokalt og et utmerket tverrfaglig samarbeid med ulike kommunale fagpersoner  og ambulansetjenesten. De trener regelmessig sammen med hver femte uke.

I tillegg har de hvert år en større katastrofeøvelse samt klinikkmøter fire ganger i året der de tar opp felles kliniske utfordringer.

Akuttmedisin er faget vårt og for å lykkes trenger vi hverandre, sa hun. Hun frykter at nedbygging av tjenesten lokalt vil ramme stabiliteten i de andre ressursene også, med vikarstafetter til følge – med de kjente negative konsekvensene det har for pasientene, for samarbeidspartnere og for kommunens økonomi.

Leder for prehospitale tjenester i Helgelandssykehuset, Bjørn Haug, trakk også frem betydningen av godt samarbeid og trening, men at det også er behov for å gjøre noe med ambulansetjenester som har sjeldne oppdrag.

Kan de brukes mer lokalt, slik man prøver ut på Røros? Kan vi få kvalitetsindikatorer som handler om mer enn kjøretid? spurte Haug.

 

Akuttkjeden i Telemark: En pasient – ett forløp

Kine Jordbakke er kommuneoverlege Seljord og leder prosjektet Akuttkjeden i Telemark  som har mottoet: Én pasient – ett forløp.

Prosjektet involverer fagfolk i både første- og andrelinjen. Flere store arbeidsgrupper har de siste to år jobbet for å kartlegge både ressurser og hva som faktisk skjer med ulike typer pasienter. Hele 12 forløp er grundig beskrevet og pasientflytskjema er beskrevet helt fra hjemmesykepleie til sykehusets akuttmottak. Retningslinjer og tips er integrert og finnes i en gratis app som kan lastes ned her Akuttkjeden Telemark.

Prosjektet klarer å kombinere de tre faglige temaene systemutvikling, bruk av ny teknologi og inkludering av kunnskap om de menneskelige faktorene.

Jordbakke (bildet under): –  En viktig del av jobben vår er å tilrettelegge for neste ledd. Vi må ha respekt for hverandre og det hjelper å kjenne hverandre.

 

 

Whatever happens in the game now, I have done it before.”

Lena Ailin Heimvik er seksjonssjef AMK ved Stavanger universitetssykehus, prehospital klinikk, med bakgrunn fra simuleringssenteret SAFER og ambulansetjenesten. I Stavanger prøver de ut bruk av kunstig intelligens på AMK: kan maskiner lære av tusenvis av innringere til å hjelpe AMK-operatører med mer presise spørsmål og svar?

For hva er egentlig kvalitet? Kvaliteten på kommunikasjonen bør være gullstandarden heller enn målinger som «tid til telefonen tas på AMK». I tillegg trengs systematisk vedlikehold av kompetanse og rutiner og én-til-én-simuleringsøvelser ved pulten, sier Heimvik.

 

Et godt helsevesen skapes i menneskemøtene mellom oss helsearbeidere og pasientene. Det er i tilliten vi finner god behandling, arbeidsglede og effektivitet.

 

 

Sindre Mellesmo, klinikkleder St. Olav: Beredskap er dårlig definert – men inneholder tilstedeværelse og faglig kvalitet. Mobil integrert helsetjeneste prøves ut på Røros. Essensen er at en paramedic reiser hjem til pasienter også når det ikke haster og bidrar med helsehjelp i hjemmet, assistert av en videokonferanseløsning til kommunal lege og sykepleier. Prosjektet er ikke evaluert, men man håper at Nklm og NSDM kan bidra til det.

 

Johan Steineger, psykiater og generalmajor ved Forsvarets Høgskole: Han mener det er viktig å ta vare på nostalgien i en organisasjon under endringsprosesser. Å ta vare på folk i det daglige er bærebjelke under omstilling. Tillit er ofte basert på tidligere handlinger. Nærhet til konsekvenser er krevende, men følelsene vil treffe lederen på et tidspunkt uansett. Utvikling skjer når mennesker møtes. Forpliktelsen øker når vi kjenner hverandre.

 

Magnus Hjortdahl, allmennlege i spesialisering og phd snakket om hvordan man kan få til trening i samhandling lokalt. I Alta kommune trener ulike realistiske team av personell fra kommunehelsetjenesten og  ambulansetjenesten sammen en gang i måneden. Slik trening har foregått i 11 1/2 år i Alta, men det trenes også andre steder. Suksesskriterier:

  • Forankring hos ledelsen i alle virksomhetene
  • Skjer regelmessig
  • Inngå i vanlig arbeidstid
  • Lokale instruktører fra alle yrkesgrupper
  • Trenger ikke mye utstyr (må ikke filme, trenger ikke dukker)

 

Magnis Hjortdahl, Johan Steineger, Steinar Olsen (Avd. dir for Legevakt og akuttmedisin Helsedirektoratet)

 

Referenter fra konferansen (bildet under) var Marit Tuv, Vang i Valdres, Helen Brandstorp og Marit Karlsen, Kautokeino og for tiden Evenes/Tjeldsund/Skånland (ETS)