Byråd for helse og omsorg i Bergen kommune, Rebekka Ljosland, åpnet årskonferansen for ALIS-Vest 31. august. I foredraget sitt sa hun at alle helsetjenestene er avhengige av fastlegene, de er selve limet i samhandlingen både innad i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Hun mente at erfaringene fra ALIS-vest prosjektet var så gode at løsningene kunne breddes nasjonalt.

Statsråd Bent Høie startet med å sittere tidligere leder for medisinstudentene, Eivind Valestrand: “De unge må få en enkel vei inn i fastlegeyrket. Der det burde være en rød løper, er det nå store kampesteiner i veien.” Metaforen kampesteiner ble siden brukt av flere.

Høie sa videre at fastleger nok også i fremtiden driver sine egne praksiser og at vi må ha fleksibilitet mht drift. Han ville ikke si noe om normtall for listelengde og kunne ikke love at de var klare til å bredde ut ordningen med utdanningsstillinger etter mal fra ALIS-vest. Han så helst at de fikk enda mer erfaring med flere prosjekt, som i ALIS-Nord. Les hele talen til Høie her.

Det var åpning for spørsmål fra salen etter Høies innlegg. Der ble han utfordret på at retten til lokal veiledning for fastleger i spesialisering forsvant i mars i fjor. Det har skapt en uholdbar situasjon for unge leger (utenom ALIS-Vest) som trenger slik støtte.

Han ble ogsåspurt om hva departementet tenker å gjøre for å stabilisere fastleger, ikke bare rekruttere. Høie mener at rekruttering må skje først, deretter vil han stabilise leger med virkemidler som blir klare gjennom utredninger av finansieringsordninger, oppgavefordeling, digitalisering, legevakt og rammene til hele fastlegeordningen.

Alf David Antoni Myklebust fra Legeforeningens ALIS-utvalg spør Høie om veiledning

Dagens egentlige hovedpersoner var almennlegene i spesialisering (ALIS) i prosjektet ALIS-Vest – totalt 15 . De stilte godt forberedt med filmer fra sine arbeidssteder. Legene trakk frem gode erfaringer med tilrettelegging for spesialisering og trygghet i jobben, både lokalt og i prosjektet. De snakket om fordelene med ordnet arbeidstid, og ditto fritid og det helt avgjørende i å ha en erfaren kollega å spørre på kontoret.

De forklarte hvordan de oppfattet lønnsnivåene og listelengder: 500 listepasienter er for lite, men 900 er for mange. Statsråden var tilstede under deres 45 minutter lange innlegg. Som avslutning holdt Anne Marit Særsten Halvorsen, ALIS i Bømlo en appell: “I allmennpraksis redder vi liv hver dag uten at noen merker det.”

Tre prosjektkommuner fikk komme med sine erfaringer:

Fra Odda kommune snakket enhetsleder Marit Dagestad og kommuneoverlege og veileder Steinar Jacobsen. De har “gått fra en hengemyr til fast grunn”. Odda har både to ALIS i prosjektet og to utenom, med samme betingelser. Grunnet stort behov for veiledning starter nå Jacobsen opp i en 30 % veilederstiling. Odda sin presentasjon, som avsluttet med dette:

For gründerkommunen Masfjorden snakket rådgiver for helse, Helga Ellingsen. Hun fortalte at kommunen i sin tid hadde gjort om turnuslegestillingen til en utdanningsstilling. Dette ble gjort for å bedre stabiliteten i stillingen. Nå ser de at de har behov for en turnuslege stilling (LIS 1 ) i tillegg til ALIS, da denne har endel fravær grunnet sin spesialiseringsaktivitet. Ordningen koster, sa Ellingsen, men vi blir ikke ruinert. Vi tror dessuten at det å være et fagmiljø som driver utvikling, er attraktivt for yngre kolleger. Masfjorden sin presentasjon.

For Bergen kommune snakket etatsdirektør for helse, Brita Øygard. Hun trakk frem at det er fastlønnede legestillinger som nå rekrutterer unge leger i Bergen. Til en nylig utlyst utdanningsstilling fikk de 24 søkere. Andre hjemler er det vanskelig å få søkere til. Men utdanningsstillingene er ikke billige for kommunen. Prosjektmidlene strekker ikke til og kommunen skyter inn ekstra midler for å sikre fastleger til befolkningen gjennom utdanningsstillingene. Bergen kommune sin presentasjon.

Fastlege og selvstendig næringsdrivende Mari Rekve på Laksevåg legesenter i Bergen har en ALIS på kontoret og delte sine gode erfaringer med det. Det blir litt mer driftsoppgaver på de erfarne, var det eneste negative hun trakk frem.

Fra NSDM la forsker Tone Seppola-Edvardsen og Helen Brandstorp frem funn fra sin formative følgeforskning. De vektla fordelene med å være med i prosjektet fra ALIS sitt perspektiv og kommunenes perspektiv, slik det er beskrevet i forskningsrapporten om ALIS-Vest.

Videre kunne de avkrefte at dette var begynnelsen på slutten for privat praksis. Ut fra intervjuene kan man heller se at ALIS ønsker å gå overtil næringsdrift etterhvert, det samme ser kommunene for seg. Men det er valgfritt. De undertreket fordelene som nettverkene i prosjektet dannet for ALIS, for veiledere og for helseledere, samt tilgang til bistand fra kompetente ledere i prosjektet.

Veien blir til mens vi går. Både kommuner og ALIS må finne ut av sine roller og muligheter underveis, slik også utviklingen av prosjektet må. Men prosjektet senker terskelen for at unge leger skal velge veien til spesialist i allmennmedisin og løsningene synes så attraktive at man ser spredning av fastlønnede ALIS-stillinger til kommuner i hele landet.  NSDM sin presentasjon.

President i Legeforeningen, Marit Hermansen, trakk frem at unge leger ikke vil bli fastleger og snakket om hvorfor. “Fastlegeordningen lekker i begge ender”, sa hun. Det er for krevende med nye oppgaver og også mye mer veiledning enn før, grunnet høy turnover av leger. Vi må satse både på rekruttering og stabilisering nå. Det siste kan ikke vente, for ALIS er avhengige av at det er erfarne leger på kontoret til å lære dem opp.

Hun presenterte Legeforeningens to klare krav: 500 nye ALISER og forpliktende plan om å redusere normtallet (dvs lengden til fastlegenes pasientliste).  Marit Hermansen sin presentasjon.

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen snakket også varmt om prosjektet. Presentasjon kommer.

Fra Helsedirektoratet snakket Kjell Maartmann-Moe om noe av bakgrunnen for hvordan de i trepartssamarbeidet (sammen med Legeforeningen og KS) har jobbet frem en utredning for utdanningsavtaler for allmennleger. Den inkluderer både fastlønn, næringsdrift og andre allmennlegestillinger i kommunen.

I tillegg oppsummerte Maartman-Moe i sitt foredrag erfaringer fra fem år med deres tilskuddsordning for spesialistutdanning i allmennmedisin (2012-2017). Suksessfaktorene likner elementene i ALIS-Vest-prosjektet:

  • Samarbeid mellom flere kommuner
  • En dedikert koordinator til arbeidet
  • Grundige utdanningsplaner for kandidatene
  • Veiledning gjennom hele spesialistutdanningen

Utredning for Utdanningsstilling i allmennmedisin (01.07.2018)

 

 

 

 

Fagdirektør i Helse Vest RHF, Baard-Christian Schem, vektla at samhandlingen må bli bedre og at sykehustjenestene er helt avhengige av et velfungerende fastlegekorps i primærhelsetjenesten  Helse Vest sin presentasjon

DEBATT: Konferansedagen ble avsluttet med debatt ledet av Gunnar Ramstad, som var med på å jobbe frem fastlegeordningen i sin tid. I panelet satt stortingspolitikerne Kjersti Toppe (Sp), Ingvild Kjerkhol (Ap) og Torill Eidsheim (H) i tillegg til Tom Ole Øren, leder i  Allmennlegeforeningen, og etatsdirektør i Bergen Kommune Brita Øygard. Sammenliknet med debatten på kick-off seminaret på samme tid ifjor, var kunnskapsnivået til politikerne nå et helt annet. Stortingets flertallsvedtak om hvordan styrke fastlegeordningen fra i vinter ble trukket frem.

At legevaktsbelastningen må være til å leve med ble nevnt. Tiden i allmennpraksis iløpet av grunnutdanningen må økes og den nye desentraliserte modellen NTNU Link i Levanger. 

Dagens Medisin dekket konferansen som samlet kommunale helseledere og fastleger fra hele landet, mange byråkrater fra KS, Helsedirektorat, HOD og Legeforening, samt politikere og noen forskere : Unge fastleger og kommuner hyller fastlønn-prosjekt og  24 søkere til én fastlønn-stilling — vanlige fastlegejobber står tomme