Primærhelsetjenesten i Norge er langt på vei organisert slik WHO anbefaler: helse- og omsorgstjenester godt integrert med andre kommunale tjenester der folk bor, med en sterk allmennlegetjeneste der kontinuitet er en bærebjelke.
Helsereformutvalget har presentert flere mulige modeller for reformering av helsetjenesten. Konferansen ‘Primærhelsetjeneste på norsk’ arrangert av KS i samarbeid med NSDM ville vise fram styrker og utfordringer i den norske primærhelsetjenesten, og inspirere til at reform-iver ikke kaster barnet ut med badevannet.
Hele konferansen (eller de delene du er mest interessert i) kan sees HER
Opptaket blir liggende tilgjengelig til og med 7.april.
Det vil bli laget en skriftlig rapport fra konferansen med de fleste presentasjonene som vedlegg.
Her er noen av budskapene fra konferansen:
- Primærhelsetjenesten som bærebjelke
- Gir best helse, bedre fordeling og er kostnadseffektiv når godt integrert i øvrige kommunale samfunnsfunksjoner
- Trenger sterkere kunnskapsgrunnlag og styringsinformasjon i kommunene
- Fokuser på grenseflatene og grensearbeidet mellom helsepersonell, innen kommunen, mellom kommuner og mellom kommuner og sykehus
- Tilrettelegging for godt grensearbeid
- Samfunnsøkonomisk fremfor helseøkonomisk perspektiv
- Variasjon som styrke
- Kompleksitet må ikke ses som et problem, men selve løsningen
- Lokale løsninger viser ulike organisasjonsmåter for
- allmennlegetjenester, pleie- og omsorgstjenester og andre kommunale tjenester
- helsefellesskap
- rekruttering/innovasjon
- Bruker- og pårørendeblikket
- Stor innsats fra pårørende og tydelige behov for likeverdig informasjon, medvirkning og oppfølging
- Plan fremfor reform
- Kommunene må bygge helhet gjennom plan, mens statlige reformer alene ikke skaper sammenheng
- Digital samhandling og felles kravspesifikasjoner til EPJ kan være elementer som reduserer reformbehov
- Generalistkompetanse i nettverk
- Balanse mellom bredde og spisskompetanse
- Utdanning nær der tjenestene utøves
