På Svensk Förening för Glesbygdsmedicin sin årlige konferanse og på kurs i samfunnsmedisin på Røst var tematikken den samme: hvordan kan vi rekruttere flere allmennleger? Fylkeslege Per Stensland skriver i Aftenposten at vi trenger 2000 nye fastleger og fikk langt på vei støtte både fra Helsedirektoratet og en høyrepolitiker på Dagsnytt 18 i går.
Tidl kommuneroverlege Elise Klouman på Værøy og kommuneoverlege Kjell-Arne Helgebostad på Røst under kurs i samfunnsmedisin denne uken.
Det relasjonelle er det essensielle når det gjelder kvalitet i primærhelsetjenesten
Helen Brandstorp fra NSDM snakket på Røst om at i arbeid med kvalitet i primærhelsetjenesten trenger vi en god balanse mellom målingersom kan svare på hvor ofte og hvor mye, og arbeid som svarer på hva og hvordan. Dessuten trenger vi tiltak som bygger pasientsikkerhetskultur. Det er nemlig det relasjonelle som er det helt essensielle og det kan ikke måles. For å rekruttere og stabilisere leger må vi bygge opp om det som er viktig lokalt. Les mer her
For få fastleger i Norge
*Kronikken til fylkeslege i Sogn og Fjordane, Per Stensland, Aftenposten:
Fastlegeordninga bryt saman. Gi oss 2000 ferske legar til fastlegeordninga. No
“Nokre ser det som ei naturlov – at det må vere vanskeleg å lokke legar ut av byane. Men vi veit godt kva som trengst for å betre situasjonen. Vi må rekruttere fleire studentar med lokalt høyre til og utdanne dei i landsdelen dei kjem frå”
*Oppfølging i Dagsnytt 18 – siste innslag i sendingen:
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56051017/10-05-2017#t=49m8s
Ikke tilrettelagt for kontinuitet i Sverige
Svenskenes 17 år gamle förening för glesbygsmedicin har dette slagordet: “Glesbygdsmedicin – ett sätt att jobba, ett sätt att vara, ett sätt att leva.” Unge leger vi snakket med ønsket seg mer begeistring for denne livsstilen i det offentlige rom. Det er spenende med bredden og at alt kan skje, mente de.
På deres årlige konferanse i Härnösand kom rekrutteringsspørsmålet opp flere ganger. Legene forklarte at de er ansatt av de ulike landstingene på fastlønn og må bytte praksis for å få lov til å forhandle bedre lønn. I tillegg har ikke legene noe de skulle ha sagt om antallet pasienter de må ta seg av.
Så når en praksis i et område går godt, vil den tiltrekke seg pasienter fra praksiser som ikke er velfungerende. Resultatet er gjerne at praksisen blir overbelastet og leger slutter. Kanskje blir de vikarleger for en periode. De siste 5-10 år har mange allmennleger sagt opp jobben for å være vikarlege med høyere lønn og mye mindre ansvar. Legepraksisene de forlater blir en dårligere praksis som så pasientene rømmer fra. Dette er altså ikke en rundans som handler om stabile relasjoner og kontinuitet.
På svensk side er allerede sykepleiere godt eablerte på Vårdcentralene og de gjør en god del selvstendig arbeid. Allikevel er ansvaret og mandatet som legene har noe legene tar på alvor. Det forsvinner ikke og betyr at de må ha en finger med i det som skjer uansett.
Svensk Förening för Glesbygdmedicin sin konferanse, midt i skogrike Sverige.
Anders Roos på bildet var en av flere som hadde prøvd seg som allmennlege i Norge og trivdes med det. (Selfie sendt til dr. Nysveen i Kvænangen fra Anders og Helen)
