Den nye regjeringen varsler sterk satsing på desentralisert utdanning, tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet, samt styrking av fastlegeordning, legevakt, primærhelsetjeneste og lokalsykehus. Dette er kjerneområder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). Samtidig legges finansieringen av NSDM og andre forsknings- og kompetansesentre om til å bli konkurransebasert, en endring som vil svekke den breddeaktiviteten som ligger i NSDMs oppdrag.
I statsbudsjettet for 2022 innføres resultatbasert finansiering for forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten, en ordning der en andel av tilskuddsmidlene blir omfordelt basert på forskningspoeng. For å beregne forskningspoengene har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bestemt at man skal benytte de samme indikatorene som brukes i universitets- og høyskolesektoren, helseforetakene og instituttsektoren. Vektingen skal være lik vektingen som benyttes i måling av forskningsaktiviteten i de regionale helseforetakene, selv om denne målemetoden ikke samsvarer med NSDMs og andre lignende sentres oppdrag. Andelen som omfordeles er (foreløpig) liten, men vil få vidtrekkende konsekvenser for innholdet i all vår aktivitet.
Helt fra etableringen for snart 15 år siden har NSDM mottatt et fast årlig tilskudd fra Helsedirektoratet (Hdir). Dette har gitt en trygg base for å oppfylle det oppdraget NSDM er gitt: «Formålet er å fremme forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger, å bygge nettverk for leger og annet helsepersonell i distriktene samt å bidra til å bygge bro mellom praksis og akademia og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten» (Tildelingsbrevet 2020). Med disse midlene i bunnen har vi kunnet bistå lokale og nasjonale myndigheter i utvikling av helsetjenester, rekruttering og stabilisering av helsepersonell, drive nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt, samt bidra til praksisnær, relevant kunnskapsutvikling i distrikt. Nå settes mye av denne samfunnsnyttige aktiviteten i spill.
Vi har i brev og møter med HOD og Hdir gjort oppmerksom på at innføring av denne formen for resultatbasert finansiering oppfordrer til å legge vekk NSDMs kjernesaker for å tilpasse oss et tellekantsystem som bare vektlegger forskning. Dette er ikke i samsvar med vårt oppdrag, og vil føre til at vi må dreie vår innsats bort fra nåværende breddeaktivitet – en aktivitet som har vist stor nytte for distriktsmedisinsk kunnskapsbygging og utvikling av helsetjenester i distrikt – over til ren forskningsaktivitet.
Vi har foreslått mer relevante kriterier å bli målt på, men dette er ikke tatt til følge av HOD.
Når vi nå skal måles på antall doktorgrader, antall prosjekter finansiert av Norges forskningsråd og antall publiserte internasjonale artikler, kan vi ikke lenger i samme grad veilede småskala distriktsmedisinske kvalitetsutviklings- og forskningsprosjekter (det gir ikke uttelling), fungere som fasilitator og sparringspartner for distriktskommuner som ønsker å utvikle lokale helsetjenester (det gir ikke uttelling) eller bidra til viktige rapporter på norsk (det gir ikke uttelling). De siste 3 årene har NSDM eksempelvis deltatt med forskerkompetanse i evaluering av det nasjonale forsøket med Primærhelseteam. Dette gir ikke uttelling i målekriteriene. For fremtiden blir slike oppdrag dermed lite aktuelle. Det er synd, for god kvalitet på dokumenter som danner grunnlag for helsepolitiske beslutninger lokalt og nasjonalt, er avgjørende for utvikling av gode helsetjenester. NSDM er det eneste kompetansemiljøet i Norge som har helsetjenester i distrikt som hovedperspektiv.
Hvis NSDM fortsatt skal kunne bidra til utvikling av kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester i distrikt, i tett samhandling med lokale aktører og myndigheter, trengs det en annen og mer skreddersydd finansieringsmodell enn den det legges opp til i statsbudsjettet.
Notat 17.10.21 av Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Norges arktiske universitet