Den tredje statusrapporten handler om hvordan tilnærmingen til pasienten er endret med PHT og hvordan pasienter i de spesifiserte målgruppene for forsøket opplever å få tjenester fra PHT.
PHT-forsøket prøver ut teamorganisering og to alternative finansieringsmodeller – honorarmodellen som prøves ut ved åtte legekontor og driftstilskuddsmodellen som prøves ut ved fem legekontor. I honorarmodellen finansieres fastlegene som før, mens sykepleierne dels finansieres med et rammetilskudd og dels med egne sykepleiertakster. Driftstilskuddsmodellen erstatter finansieringsmodellen for fastlegeordningen med en modell som består av et driftstilskudd per liste og betalinger fra listeinnbyggere.
En av ti har fått oppfølging fra PHT
Basert på registerdata om utløste sykepleiertakster, estimerer vi at rundt ti prosent av listeinnbyggerne tilknyttet legekontor med PHT har fått oppfølging fra PHT siden oppstart av forsøket i 2018. Blant de som har hatt kontakt med PHT, er diagnoser knyttet til luftveier (inkludert kols) og endokrine, metabolske og ernæringsmessige diagnoser (inkludert diabetes) vanligst. Mange har også diagnoser knyttet til psykisk helse, hud og hjerte-karsystemet. Pasientgruppen samsvarer godt med målgruppen for forsøket. Fastlegene i forsøket vurderer at personer med kols og diabetes i størst grad vil kunne få bedre oppfølging med PHT. Rundt halvparten av pasientene som har fått oppfølging av PHT, har kun hatt kontakt med PHT-sykepleier én gang. Kun 20 prosent har hatt fire kontakter eller fler. Det framstår som at mange har behov for oppfølging fra PHT i en avgrenset tidsperiode, men at enkelte får oppfølging over lang tid.
PHT endrer arbeidsmåter
Om lag halvparten av fastlegene som har vært med i forsøket siden start, opplever at de arbeider mer proaktivt enn før. Sekundærforebygging trekkes fram som den mest aktuelle formen for proaktivitet. Skrøpelige eldre og svake etterspørrere er de pasientgruppene det oppfattes som mest aktuelt å arbeide proaktivt med. Årskontroll til pasienter med diabetes type 2 peker seg ut som den helsetjenesten med størst økning etter at forsøket startet. PHT bidrar til endringer i hvordan pasientarbeidet på fastlegekontoret foregår. Det er en klar tendens til at dette arbeidet starter med de pasientgruppene som har størst volum, som pasienter med diabetes type 2 og kols.
Bedre kontinuitet, tilgjengelighet og mestring med PHT
Kvalitative intervju med pasienter og pårørende gir innblikk i noen erfaringer med PHT over tid. Disse tyder på at det sett fra pasientens perspektiv, er mulig å oppnå bedre kontinuitet med PHT. Pasientene snakket mye om endringer i behandlingen med mer helhet og mer koordinering som vi tolker som økt behandlingskontinuitet. Mer dialog om pasienten mellom ulikt helsepersonell med PHT gir indikasjon om økt informasjonskontinuitet. Sett fra pasientens side, er det også tegn til at den relasjonelle kontinuiteten kan styrkes. Både pasienter og pårørende setter pris på kontakten med sykepleier, men ser den ikke som erstatning for relasjonen til fastlegen.
Intervjuene tyder videre på at pasienter kan oppleve økt tilgjengelighet til helsetjenester med PHT. Flere pasienter fortalte at det er mye de kan avklare med sykepleieren. De satte også pris på kontaktmulighetene som ikke innebærer tradisjonelle konsultasjoner på legekontoret. Rapporten gir eksempler på hvordan PHT oppleves av pasienter som hjelp til å mestre egen helsetilstand og livssituasjon bedre enn tidligere. Pasientene snakket om virkninger som tyder på økt livskvalitet.
Med kvalitative intervju kommer vi tett på pasienter som har erfart å få tjenester over tid fra PHT. Antallet informanter er lite og utvalget er selektert. Metoden er ikke egnet til å generalisere om virkninger av PHT generelt for pasienter.
Samfunnsøkonomisk analyse kommer i 2021
En viktig del av statusrapporten som kommer i 2021 vil være en samfunnsøkonomisk analyse av ordningen med PHT. Her vil gevinster veies opp mot kostnader, for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved PHT. To år etter forsøkets oppstart finner vi ved hjelp av intervjudata en klar tjenesteutvikling. Samtidig finner vi fra spørreundersøkelser og registerdata noen endringer i form av bedre oppfølging og helsetjenestebruk for målgruppene. Vi finner så langt ingen positive endringer i målgruppenes brukeropplevelse, egenvurderte helse og helserelaterte livskvalitet. Evaluering av forsøk med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger har med andre ord ikke klart å påvise kvantifiserbare gevinster ved PHT av særlig stort omfang. Gjennom intervjuer med fastleger og pasienter får vi samtidig inntrykk av at arbeidsmåtene på fastlegekontorene er endret til det bedre, og at dette har kommet pasientene til gode. Spørsmålet er om disse kvalitative effektene veier opp for merkostnaden ved PHT.
………………………………
PHT-forsøket startet 1. april 2018 og varer ut mars 2023. PHT prøves ut på 17 legekontor i 9 kommuner. Målet er å finne ut om PHT gir et bedre tilbud til listeinnbyggere enn dagens fastlegeordning. PHT inkluderer fastleger, sykepleiere og helsesekretærer. Forsøket tilfører finansiering for sykepleierressurser til fastlegekontor i størrelsesforholdet: 3 fastleger:1 sykepleier. PHT-forsøket blir evaluert av et konsortium som består av Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo (UiO), Nasjonalt senter for distriktsmedisin og Oslo Economics (OE). Evalueringen er et oppdrag fra Helsedirektoratet.
Du kan lese hele rapporten her: PHT statusrapport 2020 12.01.21
Sammendrag av rapporten: Sammendrag-PHT-evaluering-statusrapport-III
