Rapport publisert 24. jun 2013, laget av Margrete Gaski og Birgit Abelsen på oppdrag av fylkeslegen i Finnmark.
Temaet for denne studien er rekruttering og stabilisering av leger som arbeidskraft i rekrutteringssvake områder.
Konkret evalueres forsøket med direkte tildeling av turnusplasser til kandidater med geografisk tilknytning til Finnmark. Særordningen som evalueres, ble iverksatt fra høsten 2009 og varte til 1. mars 2014. Ordningen etterfulgte en tidligere versjon av særordningen som virket fra 2005 til 2009, og som også inkluderte Sogn og Fjordane.
Den videre arbeidstilknytningen for kandidater som har fått direkteplass i Finnmark, er sammenlignet med kandidater som er tildelt ordinære turnusplasser i Finnmark og Sogn og Fjordane.
Særordningen med direkte tildeling av studieplasser går ut på at studenter i 10. semester ble gitt anledning til å melde seg direkte til turnustjeneste i Finnmark, i god tid før den ordinære trekningen av turnusplasser fant sted.
Resultater
Andelen av de med direkte tildelt turnusplass som fortsatt jobbet i Finnmark i april 2014 (28,8 prosent), var nær dobbelt så stor sammenlignet med kandidater på ordinær turnusplass i Finnmark (14,9 prosent). Til sammen arbeidet 39 av de 207 kandidatene (18,8 prosent) som i undersøkelsesperioden hadde kommuneturnus i Finnmark, i fylket i april 2014. Tallet omfatter både fastleger og leger i spesialisthelsetjenesten. Det var en noe høyere andel som jobbet som fastleger enn i spesialisthelsetjenesten, både blant kandidater med direkteplass og med ordinær turnusplass i Finnmark. Til sammenlikning jobbet 13,8 prosent av kandidatene som har hatt ordinær turnus i Sogn og Fjordane, i Sogn og Fjordane i april 2014.
Blant kandidatene på direkteplass i Finnmark, fant vi 17 prosent i jobb som fastlege i Finnmark. Til sammenligning fant vi at åtte prosent av kandidatene på ordinær turnusordning i Finnmark arbeider som fastleger i fylket. Tilsvarende andel i Sogn og Fjordane var kun fem prosent.
Blant kandidatene med direkteplass i Finnmark, var det 12 prosent som arbeidet i spesialisthelsetjenesten i fylket. Til sammenligning gjaldt dette kun sju prosent av kandidatene på ordinær turnusordning i Finnmark. Tilsvarende andel var ni prosent i Sogn og Fjordane.
Henholdsvis 31 og 24 prosent av de kvinnelige og de mannlige kandidatene på direkteplass, arbeidet i Finnmark i april 2014. Det var imidlertid større kjønnsforskjeller blant kandidatene med ordinær plass; 21 prosent av de mannlige kandidatene og kun åtte prosent av de kvinnelige kandidatene hadde arbeidstilknytning til Finnmark.
Av de 59 kandidatene på direkteplass, valgte til sammen 75 prosent turnusplass i en av de fire mest folkerike kommunene i Finnmark. De ti kandidatene på direkteplass som i april 2014 arbeidet som fastlege i Finnmark, arbeidet i en av disse fire kommunene. Noen av utkantkommunene er mer utsatt for vakans i turnusstillinger enn andre i de rekrutteringssvake fylkene. Det er utelukkende de små kommunene som har hatt ubesatte turnusplasser i undersøkelsesperioden.
Blant kandidater med avtjent kommuneturnustjeneste i Finnmark, og som fortsatt arbeider i fylket, var det totalt 33 prosent som hadde geografisk tilknytning til Finnmark gjennom oppveksten, 54 prosent hadde ikke geografisk tilknytning. De øvrige 13 prosentene kjenner vi ikke tilknytningen til. Blant disse hadde 47 prosent av kandidatene i direkteplassgruppen lokal tilhørighet til fylket, det samme gjaldt 23 prosent av kandidatene på ordinær plass.
Konklusjon
Nettobidraget fra særordningen med direkteplasser monner, selv om det ekstra bidraget av leger som ser ut til å være rekruttert gjennom særordningen, er et lavt antall. Men det kan stilles spørsmål ved om særordningen i realiteten har bidratt der utfordringene er størst; i de små kommunene i Finnmark.
Det ser ut til at geografisk bakgrunn er en faktor som helseforetak og kommuner kan ta hensyn til ved ansettelse av turnusleger i den nye ordningen.
Det er en frykt for at færre kandidater i fremtiden får erfaring fra distrikt, med den søknadsbaserte turnusordningen. En rekke studier taler for at det er viktig å legge til rette for distriktserfaring i løpet av grunnutdanningen spesielt for de kandidatene som ikke har distriktsbakgrunn. Det trenges derfor en struktur som legger til rette for dette.
Link til rapport:
http://arkiv.nsdm.no/filarkiv/File/rapporter/Turnusrapport_juni_2014.pdf
