En studie av Margrete Gaski m. fl i dagens Tidsskrift for Den norske legeforening belyser i hvilken grad fastlegene og legene i helseforetak, utdannet ved UiT, arbeider i henholdsvis distriktskommuner og sentrale kommuner, og ved universitetssykehus og andre sykehus. Da Stortinget i 1968 vedtok å bygge Universitetet i Tromsø (UiT), var formålet med studiemodellen å bidra til rekruttering og stabil legedekning i hele Nord-Norge. Det vet vi at den gjør, men ikke hvordan fordelingen er m.h.t. kommuners sentralitet og kommune vs sykehus.

Hele 406 fastleger og 909 sykehusleger, alle utdannet i Tromsø i perioden 1979 – 2012, er inkludert i studien.

En større andel av fastleger utdannet ved UiT (30 %) arbeidet i distriktskommuner, sammenlignet med alle fastlegene i Norge (19 %). Fastleger utdannet ved UiT bemannet 57 % av stillingene i sentrale kommuner og 34 % av stillingene i distriktskommuner i Nord-Norge.

En større andel leger i helseforetak (64 %), utdannet ved UiT, arbeidet ved universitetssykehus sammenlignet med alle leger i helseforetak i Norge (56 % arbeidet ved universitetssykehus). Over halvparten (53 %) av legene ved Universitetssykehuset Nord-Norge var utdannet ved Universitetet i Tromsø. Tilsvarende andeler ved helseforetakene i Nordland og Finnmark varierte fra 14 til 28 %.

Statsviter og seniorforsker ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), Margrete Gaski, har hatt med seg Peder A. Halvorsen, Ivar J Aaraas og Olaf Gjerløw Aasland i arbeidet. Les hele artikkelen her: Utdanner Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet leger til å arbeide i distrikter? 

  Margrete Gaski, NSDM. Foto Marie Louise Somby

I samme tidsskrift har prodekan for medisinstudiet ved NTNU, Hilde Grimstad, en lederartikkel der hun mener vi bør diskutere om flere medisinstudenter kan rekrutteres fra distriktene ettersom studenter herfra oftere velger seg jobb i distriktene.

Grimstad peker også på at Norge utdanner et lavt anntall leger sammenliknet med andre land, men at halvparten av norsike medisinstudenter utdannes i utlandet, gjerne i land som ikke prioriterer primærhelsetjeneste og allmennmedisin. Hun avslutter slik:

” Vi må utdanne flere leger i Norge tilpasset behovene i den norske helsetjenesten. Det kan vi gjøre gjennom å benytte større deler av helsetjenesten som utdanningsarena. Legene bør utdannes til å møte pasientene der pasientene er.”

  Skal vi utdanne legene der de trengs?

  Hilde Grimstad, NTNU. Foto Geir Mogen