Fastlegevikarer er en viktig del av en fungerende fastlegeordning. De sørger for legedekning i tilfelle av fravær og permisjoner. Samtidig er dette en gruppe leger som ofte sees på med skepsis. Til tross for deres essensielle rolle, er det gjort lite forskning på vikarleger. De få studiene som er gjort internasjonalt viser at vikarleger står overfor utfordringer som ofte ikke blir adressert, og som hemmer vikarlegens evne til å prestere best mulig.
Ph.D.-stipendiat Henrik Hansen Wallumrød, ved ISM, UiT Norges arktiske universitet har publisert en artikkel om vikarleges opplevelser med arbeid i distrikt. Studien ble gjennomført under veiledning av førsteamanuensis Martin Bruusgaard Harbitz (UiT), og NSDM-forskere Birgit Abelsen og Anette Fosse.
Resultatene fra denne studien kommer fra 13 intervjuer med som nylig hadde jobbet i distrikt i ulike deler av Norge. Vikarene fortalte at de ofte var blitt rekruttert til vikarjobben av vikarbyrå eller gjennom eget nettverk, og sjelden direkte av kommunen. Yngre vikarer fant det lettest å bruke vikarbyrå. Alle vikarene opplevde arbeid attraktivt, da det tilbød faglig frihet, balanse i forhold til arbeidsliv og fritid (ofte sammenlignet med vanlig fastlegearbeid), spennende lokasjoner og god lønn. De mest erfarne vikarene vektla viktigheten av balanse mellom arbeidsliv og fritid og muligheten til å kunne fokusere på klinisk arbeid, fremfor administrativt arbeid. Yngre vikarer var opptatt av å opparbeide seg arbeidserfaring.
Bilde tatt av Jørn Berger-Nyvoll
Alle vikarlegene fortalte at de møtte store forventninger om å fungere uavhengig og ofte med minimal formell støtte. Yngre vikarer påpekte formell støtte som viktig for å kompensere for manglende erfaring, mens eldre vikarleger ikke hadde slikt behov. Vikarlegene var klar over at de utgjorde et brudd i kontinuiten mellom fastlege og pasient. For å kompensere for manglende kontinuitet med pasientene, brukte de ofte lengre konsultasjoner og skrev detaljerte notater i journalen.
Funnene fra studien forteller oss hva som motiverer leger til å ta vikariat i distrikt, og er relevant med tanke på dagens situasjon med problemer for å rekruttere og beholde leger i distrikt. Samtidig settes det spørsmålstegn ved dagens kompetansekrav, der vikariat opp til ett år ikke krever spesialisering i allmennmedisin, samtidig som det ikke er noen formelle støtte for å sikre vikarer som trenger oppfølgning. Dette kan mulig ha innvirkninger på pasientsikkerhet og belaste fast ansatte.
Artikkelen er en del av doktorgrads-prosjektet «Vikarleger i Norge». Studien er publisert her: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02813432.2026.2679616
